Les om australske waggatepper
Australia har en viktig arv når det gjelder quilts laget av menn. Denne arven står i
fare for å bli borte i den utbredte interessen for gamle bruksquilter laget av kvinner.
Jeg refererer til waggateppene* også kalt Woggas,Woggers eller Waggas. Selvfølgelig
kalte ikke mennene dem for quilts. En kan ikke helt fornemme typene i arbeidsbrakkene si
"det kommer til å bli en kald natt utenfor vinduene, så vi bør ta quiltene
våre!" De opprinnelige waggateppene ble laget av kornsekker eller hvetesekker i jute
på 150 pund (1 pund = 454 g). Mennene kunne sy 4 eller 5 uåpnede sekker sammen langs den
lange sømmen ved å bruke en sekkenål og lengder av snorer som fantes i alle brakkene.
Den australske nasjonale ordboken, 1988 utgaven om australianisme og historiske
hovedprinsipper (redigert av W. S. Ransom. Oxford University Press) definerer
wagga-sengetepper som "et improvisert teppe vanligvis av sekkelerret", og av de
mange historiske sitater henvises leseren spesielt til sitatet i Sydney Bulletin 9. august
1906: "Dette er det eneste ekte waggateppet. Ta tre hvete- eller maissekker og sy
dem sammen med pakkenål og snor. Det trengs ikke noe mer!"
Denne referansen til 3 sekker er interessant fordi vår undersøkelse ved " the
Pioneer Women’s Hut" tyder på at menn brukte 4 eller 5 sekker. Vi trodde
kanskje at menn var kortere i 1900, eller mer stoiske og trengte færre sekker, men det
fantes et mer logisk svar. Bushel (skjeppe = 36, 4 liter) er en måleenhet, ikke en vekt,
slik at sekker på 4 bushel fra 1890-årene var en standardstørrelse uavhengig av hva de
inneholdt. I praksis vil det si korn, rundt 60 pund med god hvete går det på 1
bushel, slik at en standard sekk med hvete på 4 bushel veier rundt 240 pund.
Jack Eisenhauer fra Temora NSW (New South Wales) var omtrent 14 år
gammel da han begynte å kjøre et hesteteam for første gang. Da han var liten gutt
pleide han å sette opp pinner til hester med bindesnorer, og bruke sauehoder som
hestehoder. Jack lagde og brukte waggatepper når han dro avgårde for å ta del i
gårdsdrift. Han sov alltid i en brakke, men brukte også waggatepper i huset. Jack
fortalte at sekker på 4 bushel var vanlig frem til ca. 1906. Da ble de vurdert som for
tunge, og sekker på 3 bushel ble obligatorisk. (Samtale med Jack Eisenhauer, Temora,
14.2.2000). John Moten skrev i sin dagbok i Hawker, SA, mellom 1898 og 1901:
"En annen ting som skjedde på Hawker var at jeg ødela ryggen ved å løfte
en hvetesekk på 150 pund, før dagene med de såkalte Chapman-sekkene".
(Utsagnet i anførselstegn er velvilligst gitt av Anne Moten, Canberra 1. august 1996).
Historiene om at men lagde tepper er mange, men få reelle har overlevd, selv om de
virkelig ble laget og brukt til langt inn på 1960-tallet. Hvorfor tok de så på slutten
av 1800-tallet navnet fra elvebyen Wagga Wagga? Vi kan bare spekulere. I 1890 var
hveteproduksjonen i NSW det tredoble av hva den var i 1860, hovedsakelig på grunn av økt
mekanisering. I 1885 oppfant Hugh McKay fra Henty i Riverina, i NSW, en innhøstingsmaskin
som for første kombinerte tresking, strimling og høsting av hvete i en operasjon.
Samtidig krevde Murrumbidgee Milling Company, en kornmølle i Wagga Wagga som var i full
drift i 1980, store mengder hvete. Dette var mulig fordi mer jord var dyrkbar, og også
på grunn av større mekanisering. På denne tiden var all hveten pakket i sekker.
Saueklippernes streik og den forferdelige depresjonen i 1890-årene innebar mange
omreisende arbeidere i kratt og kjerr. Det finnes et bevis, som består av anekdoter, at
en waggakornmølle på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet hadde et
spesielt sted hvor staben la 150 punds hvetesekker av jute med skjønnhetsfeil. Mennene
fikk kun lov til å ta disse, og på en måte var det både denne muligheten og et vist
behov i wagga-området som var opprinnelsen til Wagga.
De opprinnelige waggateppene er en viktig del av vår quiltehistorie, så med våre
kjønnsperspektiver på quilts, la oss virkelig erkjenne og undersøke disse menns tepper
som snart kommer til å befinne seg kun i ytterkanten av våre levende minner! Det er
spesielt viktig fordi hvetesekker har blitt mye sjeldnere siden den gradvise
introduseringen løs (upakket) hvete etter annen verdenskrig. Det er viktig å skille
primærkildene, dvs. de direkte erindringene fra noen som virkelig har laget eller brukt
en wagga, fra overfloden av sekundærkilder, noen som kjente noen som lagde en wagga. I
nasjonalregisteret omtales mens waggaer og slik fremstår de på det australske
quiltetreet, som: "Traditional Waggas".
Mot slutten av 1800-tallet forandret livet seg gradvis for mange familier på
landsbygda. Parafinlampene erstattet de uberegnelige, sentimentale lampene, jerntankene
med vann hjalp kvinnene slik at de slapp å hente vann i brønnen (selv om de fremdeles
gjorde det når de skulle vaske), for noen gjorde støpejernsovnene det enklere å lage
mat, og symaskiner fikk en pris som var akkurat overkommelig. For første gang fantes
mange varer, spesielt mel, på 25 og 50 pund i sekker av bomullslerret og 150 pund i
jutesekker. (Det er viktig å huske at mel fantes i sekker av bomullslerret inntil 150
pund, og disse sekkene var selvsagt ikke brukt på grunn av varmen, men 150 pund med hvete
var for tungt for bomullslerret, og så kom jutesekkene). Hvitt sukker kom i 70 punds
jutesekker av fin, tett vev, og de veide en brøkdel av sekkene som ble brukt til menns
waggaer.
Kvinner ble veldig flinke til å bruke sekker som på en måte var gratis, både på
gårdene og i byene. Hvetesekker og sukkersekker ble spesielt populære som midtstykker i
brukstepper. Den mest vanlige versjonen er at sukkersekkene ble vasket inntil de ble myke,
så åpnet og brukt som underlag som utøveren sydde små stoffbiter på, ofte
inneholdende biter av finmasket genserstoff også. Dette midtstykket som sørget for varme
ble dekket av stoffbiter eller muligens kretong som allerede var å få tak i. Hvis tyngre
hvetesekker ble brukt av kvinner, var det ofte bare et sengeteppes forside. Alle
historiene forteller at disse quiltene laget av kvinner utviklet seg annerledes enn
mennenes waggaer, fordi de også fant en klok løsning på et behov. Elsie Bennett fra
Ariah Park, NSW, skrev i et brev til National Quilt Register:
"Jeg tenkte jeg ville skrive for å fortelle dere at jeg i året 1952 ca.
lagde en wagga til hjemmet av hvetesekker og lagde et sengeteppe av patchworklapper fra
kjoler jeg hadde laget til min datter, eller utbrukte putevar, og annet. Patchworken er
ikke et mønster, men i alle slags former som passet stoffbitene. Jeg bruker fremdeles
waggateppet på sengen min. Det er en slags trekvart sengestørrelse som var størrelsen
på sengen vi hadde på gjesteværelset da vi først giftet oss, og siden mannen min døde
flyttet jeg det til den sengestørrelsen. Beste hilsen etc. etc."
I National Quilt Register finnes det noen interessante eksempler på tradisjonelle
waggaer som har blitt til hjemme-waggaer! Max Robertsons er et godt eksempel. Norman
Robertson, faren til Max, arbeidet på eiendommene i Coolamonområdet i NSW, og også ved
Pike’s Four Mill. En av jobbene hans på farmene var å sy sammen hvetesekker. Han
lagde en tradisjonell wagga av 4 hvetesekker i jute som ble brukt i hjemmet deres i
Coolamon. Max (født 1933) brukte det også på mange av hans motorsykkelturer rundt
omkring i Victoria, og fraktet det vanligvis i en annen hvetesekk. Senere investerte Mary,
senere hetende Robertson, i en ny symaskin og bestemte seg for å dekke waggaen. Hun
kjøpte strimlet gårdstvill hos Kelly og Cunningham i Wagga, og lagde et helt
sammenghengende sengeteppe. I 1960, da Max og Mary giftet seg, tok de waggateppet og
dekket til tvillen og brukte det i sin varebil. Waggateppet ble værende i familien, det
ble satt pris på og brukt til ca. 1995. Familien har fremdeles det gammeldagse
sekkenålen som ble brukt til å lage waggatepper med.
De engelske betegnelsene Wagga, Wogga eller Waggat rugs brukes ofte i dag, særlig av
quiltere som en slags artsmessig betegnelse som henspeiler på en improvisert bruktsquilt.
Dersom definisjonen ikke blir mer presis, kan vurderingen av hva som er og hva som
ikke er en wagga, bli temmelig subjektiv, og vi står i fare for å miste helt en viktig
del av vår quiltearv som australiere.
*En wagga er en enkel matte laget av resirkulerte materialer som gamle gardiner
og klær. Begrepet wagga kan dateres tilbake til 1880-årene da noen "bush workers"
sydde sammen hvetesekker for å holde seg varme.
Wendy Huckers interessante essay oversatt fra engelsk av Bente Wiik
