En bok fra OZ Verlag

Patchwork

Künstler und ihre Werk

Design und Technik

Dette er en bok jeg har gledet meg til å se ganske lenge, og nå er den endelig kommet, Patchwork, som den heter på tysk. Et høydepunkt blandt bøker denne våren! Christa Rolf er damen som har klart å finne frem til disse 13 blant så mange tyske quiltekunstnere etter hvert som lager så mye spennende i europeisk tradisjon.

For første gang i en og samme bok: Helle Eggebrecht, Ingeborg Duller, Maria Reuter, Bernadette Mayr, Margit Kopf, Bridget Ingram-Bartholomäeus, Bärbel Grünewald, Irene Kahmann, Jacqueline Heinz, Claudio Kreuzig, Lilo Feichtinger, Natacha Wolters, Gisela Pugni-Spatz og Pascale Goldenberg. 

Her begynner vi med en dansk og slutter med en fransk og midt inni har vi en engelsk quilter også. For øvrig fokuserer ikke denne boken på personer. Det er en lærebok for alle som vil forsøke seg på alternative teknikker og lage sin egen unike quilt. Og det er en god lærebok fordi alle sammen er dyktige damer som deler sin kunnskap med oss her. Jeg vil nesten gå så langt som å si at du kan ha utbytte av denne boken uten å kunne tysk, for her illustreres alle prinsipper så klinkende klart i bilder og tegninger at alle skjønner hva som menes og hvordan ting skal gjøres. Kan du tysk får du jo litt ekstra ved å lese teksten. Jeg skal ta en rask gjennomgang av hvert prosjekt.

Med Fernweh (Utreiselengsel) tar Helle seg av det grunnleggende vedrørende temaet patchwork. Etter å ha funnet frem til stoff og farger, tar hun for seg begrepet komposisjon. Hun deler opp et kvadrat og viser hvordan det kan dupliserers og settes sammen på seks forskjellige måter, alt etter som hva som designmessig ønskes fremhevet - form og farge. Hun sier også noe om flatens form, kvadratisk og rektangulær stående og liggende. På de siste sidene skriver Helle om spenning og symmetri, og viser oss med flere bilder eksempler på god komposisjon. Nyttig og lærerikt!

Aufgeblüht (Oppblomstring) er Ingeborgs moderne Log Cabin. Her skjærer hun opp mange stoffstrimler samtidig og viser hvordan sekskanter kan bygges ut med ulike strimler til store sekskanter som igjen skjæres opp og sys sammen. Ti sider har hun fått til disposisjon og de er spennende! De fine akvarellene her og ellers i boken står tysk quilteforbunds tidligere redaktør for, Bernadette Mayr, for.

Weiß braucht Schwarz (hvit trenger svart). Maria belyser noe så enkelt som hvordan skjære eksakte strimler. Og det ser ganske lekkert ut, hvitt og svart. Hun bruker forskjellige hvite stoffer med spennende tekstur sammen med ensfarget svart. Det er mange måter å skjære opp sammensydde strimler på avhengig av hvilke mønstervirkninger som ønskes fremhevet. Her er ordet plan ganske vesentlig, eksakt skisse i lite format, og Maria lærer deg hvordan skjære og tenke seg flaten oppdelt  i hensiktsmessige felt for en rasjonell sammensying.

Blumenweise (Blomstereng) er Bernadettes vakre blomster i fri skjæreteknikk, som er hennes gebet. Her skjæres det først og fremst opp en mengde stoffstrimler. Hun har en hovedinndeling av kvadratet som består av fargene grønt, blått og gult. Den samme teknikken er brukt på alle kvadratene (= blomstene) og fordi dette er bare litt skjevt, ser det levende ut. Fire små kvadrater renskjæres så de blir rette og sys sammen til et stort kvadrat. På åtte sider ser du hvordan du kan klippe og sy sammen blomster raskt og effektivt.

Gezeiten (Flo og fjære). Margit har fått mange ideer fra sine vandringer på øya Sylt. Jeg stemmer i at der er det fint!  Hun viser med denne quilten hvordan buede linjer kan skape fornemmelsen av tidevann. Margit er kjent for fine ting, hun er fargens mester, og Gezeiten er intet unntak. Igjen må vi har planer og orden. Margit har en ganske gjenkjennende nummereringsmetode, noe lignende det jeg lagde ved min triptykon, Kontraster, fra 2004, hvor det var over 90 biter i hver del. Her viser Margit hvordan designet deles opp, hvordan de første bølgene blir sydd og videre bygget ut. Her er ingen vrien sømteknikk fordi stoffet skjæres på tvers av trådretningen, og stoffbitene er lange og svakt buede. Stoffene er silke og mye ensfarget og det hele sys sammen i seksjoner.

Cotswold. Jeg husker Bridget som en vennlig og vakker dame, og vet at hun i likhet med de andre har laget mye spennende de siste tiårene. Med Cotswold lærer hun bort måter å behandle seminole og bargelloteknikken på, med store nærbilder som viser hennes valg av stoff. På slutten av sine tilmålte sider i denne boken viser Bridget en strektegning av hvordan hun tenker seg quilten oppdelt i utgangspunktet. Ganske snedig med tanke på sammensyingen, som for forøvrig ikke ser ut til å by på store problemer. Quiltingen understreker landskapet. Motivet er himmel og landskap, en utsikt fra Cotswold på 90 x 80 cm.

Fernost (Fjerne østen) er Bärbels japanske kesa. Hun forklarer at i buddhistisk bekledning er kesaen (et slags tørkle som bæres over skulderen) den viktigste delen. Hun har lest at det var Buddha selv som hadde satt opp regler for hvordan en kesa (anordning av delene og de spesielle stingene) skulle utføres. Videre forteller hun at disse flakene, som for det meste er rektangler, stort sett har holdt seg uendret siden det 6. århundre. Bärbels interessante tekst skal jeg la ligger, men bare fortelle kort at utgangspunktet for quilten er oppdeling og sammensying av forskjellige japanske stoffer. Her skal stoffene spille på lag, og konsentrasjonen går på virkningen av lys - mørk og rektanglenes retninger.

Schwarzer Kontinent. Irene har ikke brukt afrikanske stoffer i sin quilt, derimot består hennes prosjekt i temaet afrikansk applikasjon. Og det er ikke dumt! Irene bruker også afrikanske farger. Med store nærbilder og maler i full størrelse er det fristende å kaste seg over dette med en gang. Ikke noe nitid sømpirk her, men det er likevel så elegant utført. Jeg får lyst til å lage en søt liten Schildkröte. Det er mye fint å lære på disse 10 sidene. 

Oase er Jacquelines quilt i mesterklassen. En optimalisering av form og innhold. Temaet her er dekorativ maskinquilting. Dette er så velgjort og så vakkert og poetisk at det er vanskelig å beskrive. Jeg kan ikke forklare det på annen nåte enn å si at denne damens verk er en estetisk nytelse. Denne kan form og farge, og selvfølgelig kunsten å quilte på maskin. 

Lilos Orange-Dream tar for seg bruken av bieser som hun har hentet fra bekledningssømmen og fraktet over til det mer frie og eksperimenterende rom. Teknikken går ut på å folde stoffstrimler på forskjellige måter. Bildene og tegningene viser måter å folde og sy på, og måter å skjære opp og sy sammen igjen på. Strektegningen til Lilo viser hvordan hun organiserer det overordnede design, deretter brukes teknikken innenfor oppdelte, kvadratiske og rektangulære felt. 

Stilleben er Natachas eksempel på hvordan man kan illustrere temaet "embellishment". Hun viser en blanding av teknikker for å lage et bilde, og det fine er at ingenting overdrives. Her er utsøkte farger, stoff og teknikker. Natacha har sin metode for hvordan en tyllbit kan brukes oppå moaré og bli til bordben, hun viser flere måter å sy perler på, og hvordan trylle frem pære, plomme og appelsin av stoff og sting. Stilfullt, og elegant utført.

Green meets Orange er laget av en ung kvinne som har lest mye skjønnlitterært. Litteraturen er full av farger som i Thorvald Steens siste og beundringsverdig vakre roman fra 2006. Her er ikke temaet smerte og følelser, men bruken av vannoppløselig plast. Hvordan lage noe gjennomsiktig som likevel henger sammen? Som det presise språket, dypt sanselig og skarpsindig som skildrer barndommens landskap, er dette tekstile landskap. Her er det teknikken som skal i fokus, og den kan Gisela Pugni-Spatz!

Nympheas II. Fransk avslutning. Pascale inntar de siste åtte sidene i denne boken som er viet patchworkvev og mosaikkapplikasjon. Dette er synes jeg er enestående. Jeg er fan av Pascale, damen som er kjent for å samle på jarekanter, og som har markert seg som tekstilkunstner. Hennes tanker og engasjement er interessant, og hennes bruk av farger er verdt noen minutters refleksjon. Dette er innsikt og eleganse! Sømmen kommer kanskje i annen rekke, men likevel er det så ordentlig gjort. Det er stoffenes kvalitet, størrelsesforhold og farger som er avgjørende for det gode resultat. Og frynsene er med! Det er vel unødvendig å si at skisser og foto viser Pascales mange delprosesser. 

Takk til Cornelia Heidegger som har sendt meg denne boken. Måtte den bli lest og brukt av riktig mange!

© Quilteposten 2009