Jeg fant en mann ...
Først
fant jeg "Men of the Cloth", det vil si seks menn, seks erkebiskoper!
Mer interessant er det at langt nord i USA fant jeg en liten gruppe
mannlige quiltere med samme navn. Så fant jeg Tristan! Quilteposten
har nå gleden av å presentere han. En amerikansk mann, og
nok et navn å plusse på rekken av quiltende menn. Her kan du lese
hvordan han med iver og engasjement gikk grundig til verks på teateret
der han var regissør, at han etter hvert ble stoffavhengig, og
hvem han har som forbilder.
Bente: Hvilket stort øyeblikk dette er, og hvilket navn! Jeg tenker
straks på Wagners musikkdrama i tre akter, kromatikkens høye vise
musikalsk og kjærligheten psykologisk skildret i toner. Inspirasjon til
Tristan og Isolde hentet Wagner fra det episke diktet med samme navn,
skrevet på 1200-tallet, et dikt med keltisk opprinnelse. Tristan,
det er litt av et navn å få, hva?
Tristan: He, he, jeg elsker opera! Men, jeg ble faktisk oppkalt etter
Sir Tristan, en av ridderne i Kong Arthur og det runde bord! Moren
min var mer opptatt av eventyr enn av tysk opera. Og så var det jo
selvfølgelig en Tristan som ble spilt av Brad Pitt i filmen Legends of the Fall.
Jeg tror at hvis jeg hadde et valg, jeg ville heller være en
verdenberømt Hollywoodstjerne enn en råtten skrott i en eldgammel fabel.
B: Når du liker opera medgir du vel at Tristanpreludiet er vakkert.
Jeg snublet over deg tilfeldigvis, men du har vel en Isolde, antar jeg?
T: Vel, ikke akkurat en Isolde, men en livslang partner.
B: OK, jeg forstår. Kan du fortelle litt mer om deg selv, alder, hvor
du bor og arbeieder?
T: Vel, jeg liker ikke helt det å fortelle folk hvor gammel jeg er,
men jeg er eldre enn de fleste stener. Jeg bor i New Haven, CT, i USA,
sammen med partneren min, og min pommerske hund Dusty som er mitt
vedvarende selskap i studioet mitt. Jeg er heltids tekstilkunstner
og arbeider i hjemmestudioet mitt. Jeg arbeidet på et teater i 30
år som skuespiller og regissør, før oppdagelsen av quilts som
kunst. Jeg arbeider ikke med noe i tilknytning til teateret lenger
nå,
men av og til kommer det et tilbud som er for fristende til å avslå.
B: OK, Tristan. La oss bevege oss over til det som er kjernen i
dette, nemlig quiltene dine. Når det bare finns en beskjeden mengde
quilter laget av menn mens det er tusenvis laget av kvinner, er det vel en
bragd å ha greid å grave frem noen laget av en mann. Når begynte din
quilteinteresse? Var det moren din som lokket deg inn i de myke
materialers verden?
T: Nei! Moren min var mer av den typen som handlet hele dagen, te
klokken fire, den typen mor. Så det finns altså ingen varme og koselige
beretninger om min mor (eller bestemor) som sydde lappetepper. Jeg vokste opp
i et hjem som ikke engang hadde en symaskin. Jeg regisserte et
teaterstykke som krevet en quilt, og det på forskjellige stadier i
konstruksjonen, noe som egentlig vil si fem tepper, eller iallfall fire
delvise og en ferdig quilt skulle lages. Jeg klarte ikke å finne noen som
kunne lage dem for meg, så da måtte jeg gjøre det selv. Og jeg ble
hektet. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle bli en som ville like å lage
quiltede tepper, men jeg elsker det!
B: Før vi fortsetter samtalen om faget vårt, kan du ikke fortelle meg
litt om teaterarbeidet ditt. 27 Wagons Full of Cotton på Earlville Opera
House in 1997 for eksempel. Dette lyder interessant, vil du fortelle om det?
Hva kom først, quiltingen eller teaterarbeidet?
T: Vel, andre delen av spørsmålet ditt har jeg svart på
ovenfor, jeg har visst kommet deg i forkjøpet. 27 Wagons Fulls
of Cotton er et fantastisk stykke, det er skrevet av Tennessee Williams, og
selv om det er fullt av noen heller ubehagelige temaer som mishandling av
ektefelle, sadomasochisme, ekteskapsbrudd, hevn etc, så er det faktisk
ganske poetisk og vakkert. Jeg regisserte dette stykket med en hel
fantastisk stab, det er en produksjon jeg er veldig stolt av.
B: Det er ca. 200 mannlige quiltere i verden i dag, skal vi tro de som har
greie på det, blant annet Michael James, John Flynn, Edmund Cluet, Kaffe
Fasset, Brandon Mably, David Daniels, John Cardin, Michael A. Cummings og Peter. Hvis du
kjenner noen av dem, gjerne andre også som ikke er nevnt her, eller om de har
inspirert deg, vil du si noe om det?
T: Vel, før jeg begynte med quilting hadde jeg selvsagt aldri hørt
snakk om de mennene. Quiltere er ikke særlig kjent utenfor sitt miljø.
Men etter at jeg begynte å stille ut forskjellige steder i USA, har jeg
truffet Michael og Kaffe. De er sjarmerende, og meget begavede
selvfølgelig. Og de har alle hatt temmelig mye å plusse på quiltearven,
for ikke å snakke om dens mannsinfluerte side.
B: Er det en kvinnelig quilter som på en eller annen måte har inspirert
deg?
T: Nancy Crow, det er helt udiskutabelt. De første quiltene jeg så som
kunst var hennes, og de tok pusten fra meg med sitt visuelle inntrykk og
dramatikk. Etter det har naturligvis mange kvinner imponert og influert meg,
og lært meg mye! Men Nancy den første som utfordret meg i det å
løsrive seg.
B: Ja, Nancy Crow kjenner vi her i Norge også. Jeg har studert de
ulike quiltene dine, og er fascinert. Dette er kanskje
et dumt spørsmål å stille, men syr du og fullfører arbeidene dine
selv, eller bare designer du dem?
T: Jeg gjør stort sett alt fra begynnelse til slutt. Likevel, det
siste året eller halvannet har jeg gått i kompaniskap med Dana Lacy
Chapman på enkelte arbeider. Hun er ekspert i maskinquilting og hennes
arbeid er praktfullt. Så jeg har laget designen og sydd sammen toppen og
hun har quiltet. Dana bor i Texas, rundt 2000 miles unna, så vi gjør alt
via posten, og all kommunikasjon foregår via e-post og telefon. Vi har
faktisk laget 12 quilter sammen, men vi har aldri møtt hverandre.
B: Dine tradisjonelle arbeider er store og flotte og godt komponert med mange små
biter. Hvordan arbeider du frem slike design?
T: Ja, det er sant, jeg liker quilter med intrikat sammensying, slike
mønstre
stimulerer øynene mine, så jeg bruker det ofte. Men, når det kommer til det å
utarbeide et design, liker jeg det ikke. Jeg bare skjærer og syr, skjærer
igjen og syr igjen inntil jeg synes arbeidet ser ferdig ut. Vanligvis vet jeg
når jeg skal stoppe, noen ganger overdriver jeg en smule. Men jeg utarbeider
ikke noe design i vesentlig grad på forhånd, jeg velger heller ikke ut noen
fargepalett før jeg er ganske godt i gang med arbeidet. Og jeg har aldri vært
fristet til å lage noe arbeidsskjema på forhånd.
B:
Jeg skal ikke spørre deg om sømtekniske detaljer for det tar for lang
tid, men hva med form og farge, det er viktige aspekter i en quilt.
Hvilken fargeteori liker du best og kan du si noe om form?
R: Du gir meg igjen for mye kreditt. Jeg kan ikke bidra med noen teori, jeg er
ikke en gang sikker på hva de innebærer. Jeg velger simpelthen farger jeg
liker å se på og som ser harmoniske ut for meg. Og ofte når jeg underviser i
quilting, sier jeg at når du bruker alle farger kan ingenting gå galt.
B: Si noe om hvilken symaskin du foretrekker, hvis det er viktig for en
mannlig quilter og er noe å snakke om. Jeg ønsker å kjøpe ny symaskin,
det er så
mange å velge mellom på markedet i dag, de gjør det jammen ikke lett for oss.
T: Jeg bruker en Juki 290-3E maskin. Det er en god og pålitelig maskin uten
en masse eiendommeligheter, den syr bare et rett sting. Det er en
industrimaskin, noe som betyr at jeg kan gi bånn gass (jeg syr fort) og den
tåler belastningen. Til det som krever sikksakk bruker jeg en annen
industrimaskin, en Necchi. Neither, begge under 1000
dollar, som er veldig billig for en symaskin i USA. Jeg ønsker meg en Janome
6500 en gang i fremtiden. Men jeg finner visst alltid noe annet å bruke pengene
mine på, som f eks mat.
B: Hva er forskjellen på art quilt og quilt art? Er moderne quilter det
samme som art quilts, eller er dette et europeisk uttrykk?
T: Åh, det evige spørsmål. Jeg tror en art quilt uttrykker en ide,
en følelse og/eller tar et standpunkt på en eller annen måte. Quilt art
er ferdigheten og håndverket som må være til stede for å lage en fin
quilt. Men dette vil en alltid strides om, og jeg tror ikke
jeg har nok innsikt til å legge noe til her.
B: Disse store amerikanske quiltere, på hvilken måte beundrer du dem?
T: Vel, som jeg sa tidligere, Nancy Crow er et av min store idoler. Jeg
beundrer også særlig Michael James og Erica Carter for måten de har drevet
art quilt-tradisjonen fremover. Hollis Chatelaine har gjort et stort sprang fra
tradisjonell kunstmaling til quilting. Jeg beundrer Jinny Beyer og Alex Anderson
fordi de har brakt quiltebusiness opp på et annet plan. Vel, det er så mange
jeg beundrer, det er umulig å navngi alle. For å være ærlig, jeg har
ærefrykt for enhver dyktig quilter. De er vanligvis ganske dyktige i det de
gjør, har vanligvis et unikt billedsyn, og ja, de har suksess! Alle de tre
tingene er absolutt gode ting å være i besittelse av!
B: Tusen takk for intervjuet, Tristan, og lykke til med fremtidige arbeider.
Ta en kikk på Fair
Haven og besøk Tristan på www.manmadequilts.com med nye arbeider og oppdateringer. Ta en kikk på
denne adressen www.fiberedge.com
som er en internasjonal gruppe tekstilkinstnere og på www.FiberRevolution.com
som organiserer utstillinger av quiltekunst i USA.
