Samleobjekter i tobakkspakken

Silke, sløyfebånd og flanell

Det 19. og tidlige 20. århundres tobakksselskaper hadde noen utrolige måter å reklamere for produktene sine på. Denne reklamen gjorde noe mulig som til da ikke var allment kjent, nemlig det å sy en quilt og andre dekorative ting av silke og flanell fra tobakkspakken!

En kort historie om sigarbånd

I løpet av siste halvdel av det 20. århundre nøt de fleste menn en god sigar. Grunnen til at så mange sigarer ble laget og solgt lokalt, var fordi det var sigarprodusenter overalt. Med tusenvis av merker å velge mellom var det skarp konkurranse, og selskapene konkurrerte i å etablere sitt navn som det beste.

Sigarene ble ofte solgt i bunter pakket inn med et silkebånd som hadde et påtrykt firmamerke. Disse båndene var ikke bare til innpakning, men var også en måte å tiltrekke seg kjøpere av et spesielt merke sigarer på. Enkelte bånd ble laget av dårligere silkekvalitet, men noen selskaper brukte den aller beste silke med firmanavnet vevet inn i stoffet, for å vise at deres sigarer var laget av en finere type tobakk.

Amerikanerne var allerede blitt glade samlere, og disse båndene ble ennå en måte å samle på. Samlere byttet til og med bånd med hverandre for å få en variert samling. Kvinner fant ut at en fin måte å vise frem en samling bånd på var å lage pute, løper og til og med en quilt med bånd de hadde samlet. For å skape disse dekorative objektene ble sigarbånd ofte sydd på et bakgrunnsstoff med lekre sting på samme måte som i crazyquiltene. Log Cabin og faner var to populære mønstre.

Silkebilder for å øke salget av sigarer

Rett etter århundreskiftet begynte selskapene å presse hardere på og rundt 1920-tallet hadde sigarettrøyking blitt vanlig, gradvis blant flere og flere kvinner også. I motsetning til sigarbåndene som tilfeldigvis passet for de som skapte dekorative ting, fant sigarettselskapene opp en mer direkte appell. De hadde for lengst begynt å legge inn kort med sportsfigurer og andre motiver i pakkene, som folk kunne bytte med hverandre. 

På begynnelse av århundret begynte de å legge inn et lite silkebilde i stedet for. Ved nå å kunne tilby bilder på silke i steden for, kunne selskapene spille på kvinner kjøpekraft. Kvinnene var ivrige etter å skaffe seg de populære silkesettene med trykk på. Kvaliteten på slike silkies varierte fra merke til merke. Til slutt ble både silke og bomull vevet sammen for å gjøre det mulig å lage mer fargerike bilder. Enkelte selskaper la til og med instruksjoner i pakkene for hvordan man kunne lage bruksting med deres silke. Denne sigarettsilken ble ikke bare brukt til å lage sengetepper, men ble også brukt i noen crazyquilter.

Bilder på flanell pakket sammen med tobakk

En annen liten populær ting pakket sammen med tobakken var påtrykt flanell. Et innovativt mønster inneholdt både orientalsk og najavomønstre som illuderte små indianske tepper. Sigarettsilke og tobakksflanell har hatt bilder av alt fra berømte mennesker til barn som leker, og fra flagg til kewpiedukker.

Praktiseringen av å gi bort småting for å fremme tobakkssalget forsvant ved begynnelsen av første verdenskrig. Men noen glade år rundt århundreskiftet hadde kvinner hygget seg med å lage dekorative saker med disse småtingene. Tenk så moro det hadde vært å samle og sy i dag! Jeg hadde nå valgt å se dem pakke et sunnere produkt, men, hmmm, hva med frosne diettmiddager?

© Quilteposten 2009