Samtale
med
Solfrid!
For å etterkomme noen ønsker om flere portretter har Quilteposten fått en
samtale med Solfrid Meek Al-Kasim som nylig har hatt ustilling
i Molde.
Tilbake til 1992, Solfrid. Norsk Quilteforbunds nye redaksjon var, ja, hva
sier man i dag, eplekjekke, og din hjertesak kom på trykk etter at du hadde
lest et innlegg i medlemsbladet av Astrid Eggen Knutsen. Vi snakker om etikk.
Det er snart tolv år siden artikkelen sto på trykk, men det er først nå at
vi kan ta ordet i munnen og snakke høyt om en uakseptabel praksis. Er quiltere
umoralske?
Nei, den store massen av quiltere er ikke umoralske. De visste og vet
fremdeles ikke bedre. Derimot mener jeg at styret i NQF sviktet sin oppgave som
ikke helt fra begynnelsen av gikk inn for å gi en full orientering om
Åndsverkloven, samtidig som de praktiserte den ved å utelukke alle fotografier
av kopier som kom inn til medlemsbladet og medlemsutstillingene. De burde ha
drevet et holdningsskapende arbeid fra første stund.
Det første framstøtet mitt for opphavsretten kom allerede på styremøtet i
desember 1988! (Femten år siden) Jeg var vararepresentant til styret, og da jeg
oppholdt meg i Oslo ble jeg invitert til å delta. Jeg mente at vi snarest mulig
burde skrive om Åndsverkloven i medlemsbladet vårt for slik - forhåpentligvis
- å unngå de store problemene som Norsk Husflidslag slet med angående
kopiering av gjenstander, oppskrifter og kurskompendium. Jeg hadde vært med å
utarbeide Etiske Retningslinjer for Stavanger Brukskunstforening og mente NQF
hadde en gylden sjanse til å kunne være føre var. Jeg ble avfeid med:
"Gid, vi må ikke skremme folk fra å bli medlemmer!"
Nå vil jeg gi daværende redaktør, Nutta Haraldsen, stor ros for at hun
trass i styrets holdning trykket deler av Åndsverkloven i ett av de følgende
medlemsbladene. Men det hjalp lite når styret ikke fulgte opp i praksis. I medlemsblad nr.16 1992 side 12 (da du var redaktør, Bente) kom neste
framstøt. Men hele tiden drev jeg påtrykk for at styret skulle få en jurist
til å forklare hvilken betydning Åndsverkloven har for oss quiltere.
Kan du se noen utvikling
på dette området i årene?
Ja, nå kan en i alle fall oppleve å lese at quiltere viser til kildene
sine, og til og med forteller om det de har laget er en kopi. Det er framskritt,
bortsett fra at en kopi ikke burde bli antatt på en utstilling eller bli
avbildet i verken medlemsbladet vårt eller i noen andre quilteblader, så det
er fremdeles langt fram!
Året etter, 1993, er du i fokus i NQFs medlemsblad med den flotte quilten
"El-Noor (Lyset)" på forsiden. Rammen rundt kvadratet ser ut som den
består av tegn. Hvis det er tegn og symbolikk, vil du si noe om det?
Ja, det er arabiske skrifttegn. Arabisk leses fra høyre til venstre. På
borden begynner en å lese fra midten til høyre. Det står: "Det er ingen
annen Gud enn Allah. Mohammed er Allahs profet". Så er skriften speilvendt
mot venstre. Akkurat denne skriften er firkantet Kufic, fra oldtidsruinbyen Kufa
i Irak. Jeg har tatt inskripsjonen fra boka The Language of pattern av Albam,
Smith, Steel & Walker.
1994 har du i samme blad avbildet "Nordisk Vår" som vant prisen
"Special Judge's Award" på Quilt Expo Europe i Karlsruhe i Tyskland.
Og i 1995 får vi se "Østenfor Sol" og "Vestenfor Måne"
som var blant arbeidene du viste på utstillingen i Åndalsnes året før. Mange
flotte priser har det blitt opp gjennom årene. Med eller uten et politisk
budskap, men iallfall stort sett med et budskap. Hvorfor egentlig det?
Siden jeg komponerer alle mine tepper selv, eget design, og bare lager tepper
som betyr noe for meg, fører det nok til at de får et budskap. Jeg kan ikke
unngå å bli påvirket av tiden jeg lever i. Gjennom radio og fjernsyn får jeg
virkeligheten inn på livet. "Etnisk Rensning" (1995) ble til som en
protest mot folkemordene på Balkan og i Rwanda, "oss selv nok," da
barnebarna mine fikk anonyme, rasistiske opprigninger under og etter OL på
Lillehammer. Jeg syntes selv at patriotismen tok en farlig, (ny)-nasjonalistisk
vending og quilten "oss selv nok" bare MÅTTE lages. Det ble nummer to
i en serie på fire antirasistiske tepper. De andre to er: "Sommerfuggel i
Vinterland" og "Opp i Lyset": Alle er utførlig beskrevet i boken
min: "Lappeteknikk som kunstnerisk uttrykksmiddel".
Folk har sagt at det er ingen sak for deg å lage fine arbeider som har
så mye silkestoff. Dem om det! Det er kanskje budskapet du har som er
drivkraften?
Ja, absolutt! Trass i alle silkestoffene mine - jeg bruker de materialene som
er nødvendig for å formidle budskapet: gjenbruksstoffer, ull, syntetisk - et
stykke gjenbruksfløyel formidler en annen stemning enn et stykke silke...
Form og farge er to stikkord. Du har en ren og helstøpt form, gode farger
og en elegant utførelse. Her er det ingen bakside vendende ut og løse tråder
hengende eller liming? Du har stor respekt for materialet?
Ja, jeg har stor respekt både for materialet og håndverket! Men jeg kan
gjerne vende en bakside ut eller ha tråder hengende løst så sant det har en
hensikt! Slike effekter for effektens (gimmickens) skyld tar jeg sterk avstand
fra.
En dame jeg leste om en gang malte hjulene på bilen sin med svart maling
og så kjørte hun over hvitt stoff. Hva synes du?
Som jeg sa, hvis det har en hensikt, hvorfor ikke?
Mange av arbeidene dine har ikke synlig eller minimal quilting. Hurra for
deg, vil jeg si, for det høyner en viss standard . Enn så lenge kan ingenting
med quilting komme i nærheten av kunst, synes jeg. Men hva sier du, og hva tror du ditt
forbilde, Synnøve Anker Aurdal, hadde sagt hvis hun fikk spørsmålet?
Jeg ser ingen hensikt i å quilte for å quilte! Mitt første internasjonalt
anerkjente teppe, "Hengende Hager" (1989) ble beundret av Bonnie
Lehman av QNM og juryen i AQS i Paducha, hadde "usynlig" quilting da
det var quiltet "in-the-ditch." Så sant teppet har et sterkt uttrykk
vil det være helligbrøde å ødelegge uttrykket med quilting. Hva mitt
forbilde, Synnøve Anker Aurdal, ville ha sagt skulle jeg gitt mye for å få
vite.
"Tekstilkunst er eit kunstuttrykk i stadig utvikling, og i dag vert
tekstilkunst forstått som meir enn tradisjonelle veggtekstilar", sier
Thorunn Lunde, konservator ved Norsk Trikotasjemuseum og Tekstilsenter i Bergen.
Videre sier hun at tekstilkunstnere i dag gjerne eksperimenterer med moderne
teknologi, nye materiale og teknikker, med konsept- og tematenking og bruk av
rommet. Samtidig er båndene til fortida der, noe en kan se ved at flere og
flere er opptatt av gjenbruk, slik at brukte tekstiler og gjenstander opptrer i
ny sammenheng og får et nytt innhold. Er dette noe vi kan overføre til vårt
felt?
Ja, det mener jeg absolutt.
Vi snakket innledningsvis om foreningens vedtekter. Vi får antagelig nok
et tillegg, etiske retningslinjer, som sier noe om en forenings grunnholdning.
Det var din fortjeneste at vi fikk det første tillegget til hovedformålsparagrafen
i NQFs vedtekster. Har det skjedd en videreutvikling av det tradisjonelle
håndverket på disse årene, slik du ser det?
Jeg skulle ønske at jeg hadde presisert tillegget til å lese: "……samt
arbeide for en videreutvikling av faget både i teknikk og uttrykk." Det
var det jeg mente. Ja, jeg kan spore en viss utvikling, flere lager tepper etter
eget design og trekker inn andre teknikker som stofftrykk, maling, broderi,
embellishments, osv.
Det snakkes så mye om ideer, at folk bobler over av nye ideer. Og
kreative er de som bearbeider ideene og setter dem ut i livet. Ingenting kommer
dalene ned ovenifra. Jeg synes jeg sliter med det meste jeg gjør. Hvordan er
det med deg, du har laget veldig mange flotte quilter, hvor tar du det fra?
Slik jeg ser det er ideen kjernen i alt kreativt arbeid. Og jeg vil si at den
kommer allesteds i fra! Men den form, det bilde, den visualiseringen mine ideer
får er forankret i min kulturell arv, min bakgrunn, min livserfaring og mitt
daglige miljø. Man kan bare komponere eget design ut fra ens egne
referanserammer. Men ideen kan sjelden brukes i sin primære form. Den må
bearbeides og flikkes på for å tilpasses det materialet den skal utformes i.
Jeg vet at ord, uttrykk, titler, sanger og dikt
kan være innfallsvinkler.
Hvordan bruker du denne type inspirasjon, og hva er første steg for deg etter
å ha lest?
Da jeg hørte Arnulf Øverlands dikt "En rose er utsprunget" var
"bildet" av en rose der med en gang. Ingen hvilken som helst rose, men
en rose som ".. er utsprunget i vinternattens sne!" Under
bearbeidelsen ble den stilisert og satt på en svart-hvit bunn som symbol på
natt og snø.
Mange sitter i dager, uker, år, og syr og syr. Er det noe vi bruker for
å unnslippe oss selv eller andre, er det en form for galskap, tror du, eller
har vi så stort behov for å bruke hendene, lage noe?
Jeg vet ikke hvorfor andre syr - selv syr jeg når noe opprører meg så
sterkt at jeg må få utløp for det.
Jeg synes det er mye bra håndarbeid, og mange flotte quilter å se av typen
veggdekorasjon, men det er få norske som lager tekstilarbeider som får
anerkjennelse som gallerikunst. Det er også gjort lite forskning innen
tekstilkunst. Er det fordi vi er kvinner, tror du?
Ja, opplagt! Tekstilarbeider er kvinnfolkarbeid, og blir ikke verdsatt.
Billedveven har kommet innenfor galleriene, stofftrykket likeså, men quilten?
Det blir lenge til. Det må komme noen middelmådige menn, så kanskje!
Av de store quiltere der ute som kommer med den ene flotte quilten etter den
andre, hvem vil du trekke frem av disse?
Den kanadiske quilteren Marilyn S. Stothers som var først ute med en bok om
"Curved Strip-Piecing" (1988) og som jeg mailer og brevveksler med.
Tenk deg at du fikk gå på kurs med den du trakk frem, at vedkommende kom
til Norge og holdt helgekurs, hva ville du like å lære da?
Kurs? Jeg er litt rar slik. Jeg liker ikke å gå på kurs. Jeg er redd for
å bli påvirket av kurslederens måte å arbeide på. Jeg liker å
eksperimentere på egen hånd, oppdage nye måter å føye stoffer sammen på og
vite at jeg ikke "låner" fra noen. Jeg innehar alle basiskunnskapene
innen quilting og har sydd så lenge at jeg kan selv løse de tekniske problemene
som mine design byr på. Og det kan alle andre i samme situasjon også. Derfor
mener jeg også at man aldri kan sette "copyright" på en teknikk, så
framt den ikke er avhengig av et eller flere spesialverktøy.
Hvis vi skulle tilføre norske kurs noe, slik tilbudet er i dag, hva skulle
det være?
Bevisstgjøring! Jeg skulle ønske at norske quiltere ble mer bevisst på det
de lager. Hvorfor velger de akkurat den blokken? Hvorfor det mønsteret? Hvorfor
akkurat de fargene? Vet de noe om den vestlige verdens tolkning av fargene
kontra den østlige? Bruker de i så fall denne kunnskapen bevisst i sitt valg
av farger? Hvorfor de materialene? Hvorfor det quiltemønsteret? Som eksempel
nå i juletiden: Veggdekorasjoner med juletreet i Log Cabin blokker med en
stjerne i toppen. Men hvilken stjerne? Jo, den sekskantede som er jødenes
stjerne, den er til og med i flagget deres. Julen er de kristnes feiring av Jusu
fødsel, og vår kristne stjerne er femkantet!
Det var interessant! Er det noe vi kan gjøre for å spre glede og interesse for det nye, moderne,
innovative, ved faget?
Vi som lager innovative quilter må vise dem frem på medlemsutstillinger og
slik håpe at andre kan se den gleden vi har hatt i å komponere våre egne
design.
Er det noe du har lyst til å studere nærmere i fremtiden og omsette i
tekstil, av tema, teknikk eller ideer?
Jeg har lyst til å eksperimentere mer med buet strip-piecing med
den hensikt å få et mykere uttrykk i quiltene mine.
Spennende! Det gleder jeg meg til å se.Tusen takk , Solfrid og lykke til med
fremtidige arbeider!
