Redworkbroderiets historie:
Fra kjøkkenhåndkler til lappetepper

Oversatt fra engelsk av Wenche Martinsen

Da viktorianernes mani med å sy crazy quilts avtok, dukket det opp en ny sømtrend. Kvinnene gikk over til å brodere motiver med tråd i en nydelig, dyp rødfarge som ble kalt "tyrkisk rød".

Selv om populariteten til dette redworkbroderiet hadde sitt høydepunkt rundt forrige århundreskiftet, så var det ingen ny teknikk. I mange år hadde kvinnene vært villige til å betale ekstra for å få tak i "tyrkisk rød" tråd fordi denne fargen var fargeekte. En tilsvarende blåfarge ble også brukt. Strektegninger på stoff ble brodert med enkle kontursting, en rettsøm som var enkel for barn å lære.

Redworkbroderi i hele huset

I starten ble ikke redworkteknikken brukt til lappetepper, men på ulike ting i hjemmet. Broderte møbelskånere ble brukt for å beskytte stolrygger og armlener, mens broderte sprutbeskyttere ble hengt opp bak vaskevattsfat. Servietter, kjøkkenhåndkler, kommodeløpere, stolputer og sofaputer var ting som ga kvinnene en mulighet til å brodere på med rød silketråd.

I boken Red and White: American Redwork Quilts, skriver redworkentusiasten Deborah Harding: Å ha dette oppdraget å skulle dekorere alt synlig med broderi, gjorde at kvinnene tok oppgaven alvorlig.

Temaer, design og mønster

Noen mønstre var veldig enkle, mens andre var innviklede. Variasjonene i design var endeløse, og ulike stoffer ble brukt. Dyr, blomster, leker, og barn var populære temaer. Bilder av berømte bygninger og mennesker ble brodert, i likhet med lekne eventyrfigurer og figurer fra barneregler.

Utgivere av ukeblader delte ut gratismønstre for å tiltrekke seg nye abonnenter. Kvinner ble oppmuntret til å verve nye abonnenter slik at de kunne få mønsterpakker som inneholdt perforerte papirmønstre, en liten pose med pulver for oppmerking av mønstre og instruksjoner. Noen utgivere hadde mønstre til å rive ut i bladene sine. Forlagene kastet seg på denne trenden med omfattende kataloger som inneholdt mønstre, tråd og andre ting man hadde bruk for. Et markeringshjul ble solgt til kvinner som ønsket å tegne opp sine egne mønstre på stivt pergamentpapir - for bruk til perforerte mønstre.

Kvinner brukte også karbonpapir til å tegne opp sine egne design. Bilder i barnebøker, blader og reklame var utgangspunktet for et mønster. Noen stoffer var så tynne at det var mulig å legge det over bildet for så å tegne et omriss.

En hjemmearbeidsplass for kvinner

Produsenter oppmuntret kvinner til å starte opp sin egen lille bedrift med å trykke opp mønstre til venner og naboer. Materialpakkene som inneholdt alt nødvendig utstyr og et stort antall forskjellige mønstre, ble solgt med tanke på slike små bedrifter.

I 1870-årene ble det utviklet mønstre som kunne strykes på stoff. Dette var en velkommen utvikling i forhold til den gamle trykkemetoden. Det var mye enklere å overføre mønstret til stoffet ved bruk av strykejernet.

Først mye senere ble redworkteknikken brukt i lappetepper

Det var først ved forrige århundreskifte at kvinner begynte å bruke redworkteknikken til sengetepper. Det ble solgt stoffkvadrater som hadde påtrykte mønstre klart til brodering. Siden de opprinnelig ble solgt for en penny pr.stk., fikk de tilnavnet penny squares, eller pennykvadrat som vi kanskje ville sagt på norsk.

Størrelsen på disse kvadratene varierte fra 6 til 10 inches (15 til 25 cm). De ble vanligvis brodert ferdig og så sydd sammen uten noen form for bruk av mellomverk. For å skjule sømmen ble det ofte sydd korssting eller et fjærmotiv over. Først senere ble det mer vanlig å sy sammen blokkene ved bruk av et rødt stoff som rammet inn de broderte firkantene. Noen av disse sengeteppene ble quiltet, mens andre bare ble sydd sammen med et bakstykke til en pose - som ble holdt sammen av et sting i hvert hjørne gjennom de to lagene.

Full blomstring i regnbuens farger

I 1920-årene ble det mer vanlig å bruke større variasjon av farger i disse broderte motivene, siden nye metoder for å gjøre fargene mer lysekte ble oppfunnet. I dag tilbyr DMC flere trådtyper i et stort fargespekter.