Provencetekstilenes vei til Provence
Av Lis Boukaïdi-Laghzaoui
Artikkelen finnes også på svensk
og dansk
Mange kjenner de karakteristiske fargerike Provencetekstilene. De
færreste kjenner til historien om hvordan de fargerike stoffene fant veien fra
India til Provence i Syd-Frankrike.
Bomullens hjemland er India. I århundrer har inderne anvendt en gammel
håndverkstradisjon for å fremstille trykte og innfargede bomullstekstiler.
Europeerne
kom til India på 1500-tallet og var fra starten av meget interessert i
indernes unike tekstiler. Først i 1664 opprettet Frankrike sitt østindiske
handelskompani, og importerte tekstiler fra India vakte vill begeistring i
Frankrike. Det var første gang man fikk kjennskap til så mange fargede stoffer
som til og med kunne tåle vask og likevel bevarte fargen etterpå. I Frankrike
fikk de indiske tekstilene tilnavnet "L'Indiennes" eller "Peint
Toiles" (malt lerret). Frankrike var på 1700-tallet et av Europas rikeste
land og dermed også toneangivende på mange av samfunnets områder - ikke minst
på motefronten. På slutten av 1670-tallet opplevde Frankrike en motegalskap og en
higen etter stoffene.
Omkring 1668 vedtok man en lov mot import av indiske stoffer, som nå var
blitt en trussel mot den store silkeindustrien i Lyon. Et forbud var dog ikke
ensbetydende med at man innordnet seg etter det. "L'Indiennes" var
den forbudte frukt, men kunne dog ikke bare stoppes av en lov. I 1734 lykkes det
således en fransk offiser, Antoine de Beaulien, som var utsendt av Frankrike,
å "frarøve" inderne den årtusen gamle bomullstrykktradisjonen.
Europeerne tørstet etter et dypere kjennskap til hele den grunnleggende
prosessen. Nå hadde man således fått "oppskriften", så nå gjaldt
det bare å produsere. Det var nå ikke så greit, fordi fargene voldte store
problemer. Man mente det hang sammen med at de samme plantene som fantes i India
ikke fantes i Frankrike.
Adelen hadde på flere av godsene opprettet verksteder hvor man i all
hemmelighet trykte stoffene. Den utøvende makt hadde verken adgang til adelens
eiendommer, kirkene eller klostrene, og det betydde at de kunne omgå forbudet
uten noe etterspill. De importerte tekstilene fikk på 1500-1700-tallet stor
betydning i fyrstehoffene og andre fornemme miljøer. Etterspørselen på
tekstilene var enorm og det utviklet seg til det rene motevanvidd. En kongelig
lov av 1668 forbød ikke bare import av stoffene til Frankrike, men også
etterligning av og bruken av dem. Forbudet skulle imøtekomme den franske
silkeindustrien som på daværende tidspunkt var utsatt for hard konkurranse fra
bomullen. Men ettersom Solkongen Louis XIV og hans hoff var veldig interessert i
stoffene, hadde de indiske tekstilene ikke vanskelig for å finne frem til
kongeriket, bl.a. via Provence i Syd Frankrike og havnebyen Marseilles.
Loven gjaldt offisielt frem til 1759 inntil Madame de Pompadour ( Ludvigs XVs
elskerinne), som åpenbart hadde stor innflytelse, opphevet forbudet. Madame de
Pompadour hadde under forbudsperioden utsmykket hele sitt slott med
"L'Indiennes".
Opphevelsen av forbudet satte nå i gang tekstilindustrien og for å
understreke det bedre selskaps rikdom, makt og ære ble det fremstilt praktfulle
tapeter, bordtepper, og tekstilt utstyr til senger, som var det største og
dyreste møbel den gang.
Med tiden ble stoffene så utbredte, at også den bredere del av befolkningen
fikk adgang til disse. Således kunne man se bondekoner med sjal, hvilket ellers
kun var forbeholdt de rike i samfunnet.
Provencetekstiler er i dag meget populære. Det finnes diskrete mønstre og
meget fargerige mønstre. De minner oss om det vakre lyset og varmen fra
Provence: Lavendelmarkerne, det azurblå havet, oliven og solsikkemarkene,
idyllisk landskap. Det er denne naturen og dens fargekombinasjon som
Provencetekstilene forsøker å uttrykke og understreke.
Oversatt til norsk av Bente Wiik
Du kan lese mer om hvordan Provencetekstilene ble innført til Europa og om
anvendte mønstre og farger på www.provencebutikken.com
