Marguns hilsen fra Pennsylvania
Tekst og foto ved Margun Vatshelle
Jeg hadde bestemt meg for å forflytte meg fra Canada til Pennsylvania
med buss. Det var mange timer på forskjellige busser, men jeg fikk se
omgivelsene fra en annen vinkel. Første etappe var fra Kitchener til
Toronto.
Det var mange folk på bussen denne ettermiddagen og grunnen til
det var at det skulle være konsert med Rolling Stones i Toronto. Toronto
var en nydelig by sett fra bussen, flotte høyhus og en idyllisk sjøside.
Gatene denne kvelden var overfylt av flotte limousiner. Ny buss videre med New
York som mål. Den kom inn til byen i det det grydde av dag. Det var et flott
syn. Litt ventetid på busstasjonen ble det der før neste buss gikk til
Lancaster. Med drosje fra Lancaster til Bird-in-Hand var jeg var nå tilbake
i amishland.
Det er noe fredfullt over omgivelsene
der. Når du møter hest og buggy (liten vogn med to eller fire hjul) på veien, er det beviset på at her er stressfaktoren lav. Jeg bodde på
Bird-in-Hand Family Inn. Været var nydelig. Sol og varme. Her hadde jeg
ikke sykkel, så det var bare å ta apostlenes hester i bruk. Jeg brukte
denne første ettermiddagen til å gå rundt i Bird-in-Hand. Var på
Bakery og kjøpte bagels og kaffe. Dette ble det faste frokoststedet mitt.
Her var det bare å ta med kruset og fylle opp med kaffe, og kjøpe ferske
bakevarer.
Måtte i quiltebutikken også - en koselig butikk, godt utvalg
og fantastiske priser. Det var høstsalg og alle stoffene kostet kun $ 5.49!
Etter å ha sovet ut etter den lange bussturen, begynte jeg den neste
dagen med å gå til Marians quiltebutikk. Det var lenger å gå enn jeg
hadde regnet med, men det var fint vær og aktivitet på alle gårdene jeg
passerte. Jeg fant butikken. Sharon, som jeg husket fra sist, var der. Denne gangen gikk hun i
dongeriklær, så hun er nok inne i sin rumspringa. Moren, Marian, jobbet inne
i huset med å lage pumpkinpai.
Det var like før Halloween (allehelgensaften). Lapps trevarer befant seg
i huset ved siden av. Så mye flott leketøy i tre til barn
har jeg aldri sett. Her var det dukkesenger, dukkegarderober, biler, tog
og mye
mer.
Planen videre for dagen var å komme seg til Intercourse. Siden jeg
hadde gått så lenge og langt var det like godt å fortsette. Pretzel fra
Immergut var drivkraften. Etter en stund kom jeg til et skolehus der barna
satt ute og spiste lunch. Jeg snakket til læreren som selv nettopp var ferdig på skolen,og
enda ikke gift. Hun ga meg lov til å se inn i klassen
deres.
Skolerommet
var akkurat slik jeg hadde tenkt - et stort rom, mange
små pulter og en vedovn i det ene hjørnet. Alfabetet sto skrevet over
tavlen. Barna var nysgjerrige. På denne skolen var det 29 barn i alder
fra 8 til 14 år. Det var bare en lærer, så her må det være disiplin. Jeg
gikk videre og kom til enda et skolehus. Her var det enda flere barn, bortimot
50, og 2 lærere. Dette var en opplevelse å ta med seg.
Jeg kom til Intercourse. Immergut ble første stopp. Pretzlene
smakte like godt som sist, og i årets quiltekrus var det nydelig sitronlimonade. Intercourse er et turiststed. Her er
det alltid mye folk. For
meg var det å handle i The Old Countrystore det viktigste målet. Denne
butikken er rangert til en de 10 beste quiltebutikkene i USA. Her er kjempeutvalg i
stoff, flotte pakker med 8 fat quaters i alle farger, og i andre etasje kan
man
se ferdigsydde modeller
med de fine cherywood-stoffene. Den amishdrevne
quiltebutikken Zook's måtte også besøkes. Her er det godt utvalg til en
billig penge, og billig vatt. For å komme tilbake til hotellet tok
jeg en lokal buss, 13 White Horse. Det var en buss som gikk
kontinuerlig mellom White Horse og Lancaster. Her var det meste amishfolk
som reiste, og veldig greit for meg uten bil.
Etter en pust i bakken ble det
ny tur, men da i Bird-in-Hand.
Aftenstemningen var nydelig. Her var barna ute og lekte i hagene, og bonden
holdt på å avslutte arbeidet ute på jordet. Jeg kom forbi enda et
skolehus og så døren stå åpen så jeg tittet inn og sa hallo. Her
holdt læreren på å forberede neste dags undervisning. Hun var eneste
lærer i dette skolehuset og hadde 24 barn å ta seg av. Her fikk jeg lov
å ta et bilde. Neste morgen begynte jeg dagen med å ta bussen til
Lancaster for å gå på museum. På Lancaster
Quilt & Textile Museum så jeg gamle amishquilter. Det var
flott å få sett. - Bussen tilbake...jeg reiser litt forbi Intercourse
for å se noe nytt, tenkte jeg. - White Horse er et
stoppested, der reiser jeg. Bussen kjørte og jeg kom lenger og lenger
utpå landet. - It's nothing here, sa bussjåføren. - Ok, svarte jeg, da
er det bare å være med tilbake til Intercouse. Men jeg hadde da
tross alt fått se en større radius rundt Bird-in-Hand.
Fredag
formiddag var jeg ute i Bird-in-Hand. Da var det garasjesalg like i
nærheten. Her var mange nysgjerrige, inkludert megselv. Selv amishdamene var
her. Jeg fant noen bunker med kuttede kvadrater til 1 dollar, noe gamle
stoffer, men kanskje det en gang kan bli til en mimrequilt. I det samme
hørte jeg brannalarmen gå, og vips så spratt det fram menn på
scouterene sine på vei til brannstasjonen. Men idet det kom en bil,
stoppet de denne og kjørte av gårde. Barna som var igjen utenfor sa at
det sikkert var en silo som brant. Det er mange lokale brannstasjoner i
amishland. De har sitt eget forsikringsystem når det gjelder brann. Alle
har hørt om låven i filmen Vitne til mord som ble bygget på dugnad i
løpet av en dag.
Kusinen min kom for å være sammen med meg, og ta meg med til NY. Hun
hadde bil, og nå ble det litt mer kjøring rundt i området. Vi fant
tilbake til stedene vi besøkte i 2001 da vi var her. Jeg fant enda en quiltebutikk
i Soudersburg.Vi måtte bytte hotell, nå skulle vi bo nærmere
Lancaster. Lørdag ble det en runde i området. Vi kom borti
familiedag på The Mascot Roller Mills. Her krydde det av amishfolk, små
og store. Barna var opptatt av fiskekonkurranse i elven. Det var video om
møllens historie inne, og vi fikk prøvepakke på maismel. Alle virket
så glade og koste seg sammen.
Så var det kjøretur til Kingston, NY der resten av familien ventet
på besøk fra Norge. Melkesjokolade fra Freia var aller mest etterlengtet
og måtte nytes. Min gamle onkel setter umåtelig stor pris på besøk, da får
han snakke norsk og fortelle fra gamle dager.
Jeg har hatt en fantastisk tur. Det er mye å oppleve. Når en er
hjemme igjen kommer lengselen etter nye turer, og det håper jeg det blir
muligheter til.
