En historie om morgenstjernen og morgenstjernequiltene
Over døren inn til mariakapellet i Tønsberg henger et Guds øye,
og slike finnes det i en del norske kirker. Dette er kristne symboler i kunsten. Øyet er en
magisk ting - et rituelt verktøy, et kulturelt symbol.
Det tyrkiske symbolet med et øye inni en hånd, Hamsas
hånd (bilde fra den tyrkiske utstillingen
i Galleri Dobag) skal være til beskyttelse mot onde krefter. Det samme kan sies om vevnadene til
huicholindianerne i Mexico og om teppene til de indianske quilterne i
Montana og Dakota i USA, de såkalte Morning Star-quiltene. The Morning
Star,
morgenstjernen (den som bringer daggry) er navnet på planeten Venus, jordens søsterplanet,
når den står på morgenhimmelen. Dette ville jeg se litt nærmere på,
og så fant jeg følgende historie av en ukjent forfatter som jeg har
oversatt:
Stå opp! Stå opp! Kom og se morgenstjernen! Dette tidenes gamle
utrop fra en ridende gjennom den indianske leiren vekket menneskene opp
til en ny dag. For indianerne fra det nordlige sletteland i Montana og
Dakota, betyr synet av morgenstjernen en ny begynnelse, en ny dag i
grålysningen. Morgenstjernen! Dette symbolet som er så
betydningsfullt og konstant i deres liv, er også det mest betydningsfulle
temaet for sletteindianerquilterne. I over hundre år har disse artistiske
kvinnene skapt fargerike variasjoner av morgenstjernen i quiltene sine.
Lenge før quiltingen har stjernemønsteret prydet dyreskinn som ble
brukt til telt, klær og skjold. Stjernen har i lange tider vært avbildet
på sletteindianernes malerier på skinn, rynkede mokasiner, leggvarmere og
klær. I og med handelsfolks innføring av perler, oppsto stjernen i form
av perler. Sener fra ryggraden til hjort, bøffel og elg ble til en sterk,
fast tråd. Små, sterke, spisse dyreknokler var de første nålene som
ble brukt. Den dag i dag foretrekker mange indianske kvinner å bruke
sener til mokasiner- og perlearbeider, men ikke til quiltesøm, som
selvfølgelig sys med tråd. Bruken av morgenstjernen som blokkmønster er
en utvidelse av deres gamle, ærverdige kunstform.
Disse kvinnelige urinnvånerne var dyktige syersker lenge før de hvite
kom. Da misjonærene på 1800-tallet kom med sine nåler og sitt
småblomstrete bomullsstoff, ble quilting en ny og spennende uttrykksform
for de indianske kvinnene. Kalikostoffene var sterke i fargen og
behagelige for kvinnene å se på. Her kunne de eksperimentere med
forskjellige teksturer og farger. De fikk ikke noen overflod av
stoffer. De brukte kasserte klær svært omhyggelig og farget melsekker
selv. Ved å ha tilpasset seg sine omgivelser, og studere naturen rundt
seg, skulle de snart gjenskape regnbuer, stormer, årstider og himler
i quiltearbeidene sine. På denne måten gjorde kvinnene dette
misjonærintroduserte håndarbeidet om til sin egen meningsfulle
kunstart.
Quilten fikk raskt en dypere mening i dette folkets kulturelle praksis. I
tidligere tider brukte de bøffelskinn når de pakket inn de døde.
Quiltetepper blir gitt i kondolanse til den avdødes familie. De gis ved
fødsler. De hedrer venner og kjære personer. Stjernequilten betraktes
som en nødvendig gave til et nygift par, den gir dem anerkjennelse og
respekt. Stjernequilten brukes ved alteret i kirker og henges opp på
skoler ved eksamensseremonier. De plasseres oppå dampende hete
sommerstuer. Unge menn pakker seg ofte inn i en quilt mens de venter på
en åpenbaring på et bortgjemt, høytliggende sted. De er alltid blikkfang
ved gaveseremonien, Give Away. Den mest moderne bruk av stjernequilten
finnes i basketballturneringer. Mange medlemmer av indianske basketballag
gir stjernequilter til andre deltakere i turneringen, også dommere,
trenere, programannonsører og spillere fra andre lag. Ved disse lekene kan
det finnes spesielt kunstferdige tepper å se fordi konkurransen blant
quilterne
i å lage den mest iøynefallende quilten er sterk.
På samme måte som kulturtradisjonen viser også mytologien
slettelandindianernes religiøse syn på stjernene, og en aktelse for
alle himmelske legemer. Melkeveien kalles "skilte sjelers vei".
Mange indianske amerikanere tror at sjelen til den avdøde går videre på
denne veien til sørstjernen, dødens varige sted. Det kan tenkes at de
høyere makter gav stjernene oppgaven med å passe på alt jordisk og gi
det
åndelig velsignelse. Stjernequilten gis bort i dag som tegn på denne
troen. Sørvestindianerne kaller dette Guds øye. Morgenstjernen
befinner seg mellom lys (viten) og mørke (uvitenhet). Indianerkvinnene kunne stå opp tidlig, da morgenstjernen kom frem, for å
tenne ild og lage frokost. Det sies at hvis du så morgenstjernen hadde
Skaperen gitt deg ennå en dag å leve, og at du ikke ville dø i løpet
av den dagen, verken under matsanking, på jakt eller i kamp.
Det er vanlig når en slektning dør å styrke personens ære og minnes
hans navn. Den sørgende familie i Sioux, Gros Ventre, Assiniboine og
mange andre stammer, viser ingen stolthet i det å eie ting, men legger
stolthet i æresbegrepet ved å gi bort materielle ting til slektninger og nære
venner som kom og hjalp dem med å begrave sine kjære. Ting er av mindre
betydning enn folk. Eiendeler går alltid tilbake til personen som ga
tingen,
og den takknemlige mottakeren priser giverens navn før andre mennesker
som har gjort noe godt. Slik er den nedarvede troen hos mange indianske
amerikanere.
Dette
forklarer den tradisjonelle minnegudstjenesten som avholdes på den
første bursdagen til den døde, og overleveringen av quiltetepper til
personer som har vært spesielt snille mot den som har gått bort.
Farger er viktig i indiansk quilting. De snakker med farger. Kunst er
et av de få områdene der indianske liv ikke kontrolleres av andre. Fordi
de ikke har mulighet til å fortsette å leve som før, har quiltingen
gitt disse kvinnene en sjelden frihet. En quilter gleder seg over bruken
av farger som en maler over sin palett. Den indianske quilterens fargesans
er unik og idérik. Quiltebee-er er nå blitt en del av deres liv.
Quilting er et individuelt uttrykk. To særskilte egenskaper skiller
siouxquiltene fra alle andre. Romben, som i siouxkulturen står for de fire
retningene, brukes for å innbefatte alle mønstre fra morgenstjernemønsteret til
de mindre
tradisjonelle ørn- og bøffelmønstrene. Den andre egenskapen som gjør
siouxquiltene så spektakulære er siouxkvinnenes fargevalg. Mange av
siouxkvinnene, uten formell kunstutdannelse, blander farger instinktivt
og gjør hver eneste quilt til en åndeløst spennende reise i fargens
spekter. Mange lakotakvinner har lært quiltekunsten av sine mødre, og
bestemødrene setter sin ære i å gjøre ferdig perfekte stjernetepper
som verdsettes som arvegods.
Stoff har en spesiell betydning i indiansk kultur og religiøse liv.
Stoffprøver blir gitt ved Give-Away- seremonier eller det knytes til en
stolpe ved soldansen. Stoffenes bevegelse i vinden sies å bringe den
enkeltes bønn og påkallelse til Wakantanka eller Big Holy, eller mer
vanlig, Great Spirit. La meg dele to gamle historier med deg om
indianske menn og deres fornøyelse når det gjelder farger og stoff. Det
ble et stort pluss til mennenes danseregalia da handelsmennene introduserte stoff,
et stivt filtlignende stoff i rødt, grønt, blått og sort. Man fikk se
en fantasifull bruk av dette stoffet fordi noen hadde funnet på å
skjære av endestykket ved hver yard og knyte det fast til hestens hale.
Hestene satte av sted og galloperte over prærien med fargeglade strimler
av stoff flagrende bak seg. Hvilket herlig og underholdende syn det må ha
vært!
Denne gripende historien, om Old Horn Weasel fra Gros Venre i de
første reservatdagene, viser hvordan hans kjærlighet til farger fikk
han på kant med den nye hvite praksis. Han var så grepet av sine første
lange underbukser at han malte hele den ene siden av dette undertøyet
rødt. Da han glad og fornøyd hadde gjort seg ferdig med sitt fargerike
plagg, mente han å gjøre en fin figur der han spradet rundt det
indianske leirkontoret. Han var ikke klar over at han skulle ha andre
klær over den 
fine
nye dressen sin. Den hvite betjenten, som manglet enhver forståelse, ble helt
sjokkert. Old Horn Weasel ble kastet i fengsel for dårlig oppførsel og
respektløshet. To kulturer var på kollisjonskurs - den hvite manns ære
versus indianernes fargeglede.
Du kan ikke betrakte en stjerne uten å reflektere over designet og
fargene quilteren har valgt. Quiltetepper laget av indianske kvinner består
vanligvis av ensfarget stoff, og de laget av ikke-indianske kvinner er
ofte laget med mønstrede deler. Mange indianske quiltere sier at de liker
sterke farger, jo sterkere jo bedre, varmrosa og røde, de sterkeste blå
og grønne, gule og oransje, lilla og lavendel. Noen vil ikke bruke sort i
quiltene sine. Materialet, fargene og stoffene er sekunært i forhold til
den måten quilten er ferdiggjort på. De fleste quiltere er enige i noe
en kvinne sa: "En quilt kan være utrolig vakker, men hvis
den ikke er riktig sydd, vil hele quiltens utseende ødelegges".
Selve quiltingen er den viktigste delen av denne kunstformen.
Ikke-indianske kvinner har tradisjonelt quiltet toppen med den sydde
stjernen, bakstykke og vatt, ved å sy langs rombene i stjernen og ved å
sy et annet mønster på resten. Indianske kvinner liker heller å sy
tvers over den sammensatte stjernen og dekke hele quilten med små sting i
faneformer. Avstanden mellom fanene er avgjørende.
Alle quiltere er vage når det gjelder opphavet til stjernequilten. Det
virker som om de fleste mener at quiltingen begynte med nybyggerne. Det
hevdes at Dakota Presbyterian Church, en uavhengig indiansk gren av
American Presbyterian Church, antagelig brakte quiltingen til reservatet.
Denne kirken har menigheter i alle siouxreservatene i Minnesota, Dakota og
Montana, og det kan se ut som om stjernequiltene kom til Fort Peck mellom
1880 - 1900, omtrent da de første presbyterianermisjonærene, mange av
disse Sioux, kom til reservatet.
Hva enn opprinnelsen er, har stjernequilten blitt til en veletablert
kunstform på mange reservater. Et av de beste stedene å se en moderne
stjernequilt er på en powwow fordi disse
stammefeiringene er tidspunktet å gi og motta gaver på. Enkelte familier
gir bort så mange som 15 quiltetepper i løpet av en eneste seremoni. Det
betyr at en mor, tante eller bestemor brukte de 11 foregående månedene å
forberede til det ene øyeblikket. Så sterkt engasjert er quilterne at
august er den eneste måneden de ikke arbeider med quiltene sine. På det
tidspunkt har sommerfeiringen kommet til veis ende og quilterne kan ta seg
tid til å slappe av, fylle opp lageret sitt og se litt på neste års
oppgaver. Quilteren selv mottar nesten aldri en stjernequilt. Det virker
heller ikke som om quilteren klarer å la en quilt bli igjen i sitt eget
hjem. Hun forventer ikke å beholde en quilt. Det er for mange anledninger
til å gi dem bort. En quilter sa ved en høytidsfeiring at hun ville gi
bort et teppe til en av dem som hadde reist langt for å delta. Disse
quilterne er dypt engasjert alle sammen i den verdien det er å dele sitt
arbeid med andre. De er stillferdige kvinner som sprer sin kjærlighet og
vennskap ved hver quilt de gir bort.
Som en konklusjon vil jeg gjerne sitere Fader Stan Mandlin fra Blue
Cloud Abbey som skrev følgende: "Ordet sakrament betyr et synlig
bilde på en usynlig virkelighet". Katolikkene har 7
hovedsakramenter, men alle mennesker finner det hellige overalt rundt seg i naturen.
Gud har etterlatt sin signatur i alt han har skapt. Han venter, og er klar
til å velsigne. Han er ikke en flyktig Gud. Han er til stede. Derfor,
blant de i Dakota, som blant alle menn og kvinner, er det mange hellige
ting som på en symbolsk måte sier: "Herren er med deg".
Stjernequilten er et sakrament på samme måte. For mange år siden
var bøffelen Tatanka den store kilden til liv og energi. Det finnes en
fortelling om Tatanka og hans forhold til brødrene sine, menneskene. Det
ble sagt: En dag var mennesket svakt. Han hadde spist seg mett på røtter
og urter og bær, men han var svak, og selv om han pakket seg inn i gress,
frøs han. Til slutt ble han desperat, på vegne av seg selv, konen og
barna, for vinteren kom. I sin nød falt han ned mot Moder Jord og ba. Han
åpnet hjertet og ble hørt. Ut av tåken kom hans bror, Tatanka, mot ham.
Tatanka sa ingen ting til å begynne med, han bare stirret, men så fikk
han medlidenhet. Min bror, sa Tatanka, hør på meg. Vi er alle barn av en
Far, som vi deler med hverandre, alle sammen. Jeg ser du er svak og jeg er
sterk. Du er kald og jeg er varm. Hele kroppen din er ynkelig og fingrene
dine kan ikke hjelpe deg med å grave etter mat. Hør, min bror, jeg vil
gi deg et hellig løfte. Jeg vil ta vare på deg. Jeg vil gjøre det
Faderen forventer av oss som er beslektet. Hør nøye på meg og gjør som
jeg sier fra nå av. Til mat vil jeg gi deg mitt kjøtt. Ta det. Til
klesdrakt og teppe vil jeg gi deg mitt skinn. Ta det. Til verktøy vil jeg
gi deg mine knokler. Ta dem. Bare husk at vår Far, vår alles Skaper,
følger med og ser etter at du bruker tingene riktig og med takknemlighet. Når du trenger noe,
gå opp på en høyde og rop, og jeg vil komme. Når du har tatt det du har
behov for av meg og mine brødre, stå på samme høye punkt og gi din
takk. Ikke gi din takk til meg eller oss, for vi gjør bare det som kreves
av oss. Takk Faderen for at han gjør oss alle friske og gir oss et løfte
om lykke. Etterlat et merke der på høyden for å vise at du har
takket, og alle vil vite at du og familien din er respektable folk.
Og slik ble det. Før jakten begynte sto leirlederen på høyden og
ropte på Tatanka. Hør bror, vi er her og vi trenger det du har å dele
med oss. Kom! La oss få deres kraft inn i oss. Og Tatanka kom.
Skinnfellen ble garvet og gjort om til et teppe. Slike tepper ble gitt ved
viktige hendelser i livet som fødsel, konfirmasjon, ekteskap og
begravelse. Det ble
malt en stjerne med sterke jordfarger, et Guds øye. Når Skaperen er
med deg, dekker over deg og betrakter deg, er du evig trygg.
I dag er
Tatanka borte. Kvinnene har bare stoff til å lage et Guds øye
med. Men de har ikke glemt sin makt til velsignelse og til å bringe Gud inn i
barna sine og familien. Ethvert dakotahjems stolthet er Guds øye -
morgenstjernequilten. Den ligger sammenbrettet og venter som gave. Den
dekker sengen og pakker inn døde. Quilten helliggjøres uansett hva
den dekker. Den er et sakrament. Den er et synlig bilde som skjuler en usynlig
virkelighet. Den vil aldri forlate en hjelpeløs skapning.
Navnene
Navn som Mathematical Star, Star of Bethelem, Star of the East og Lone
Star er andre navn på Morning Star. Hvert navn sies å avspeile folket og
området der quilten opprinnelig ble laget. Stjerner laget av rombefomede
biter ble også laget
av amishquiltere i øst- og midtvesten, og der fikk de navnet Lone Star.
Lag en stjernequilt selv
Skriv ut et ark og
fargelegg tegningen. Det er greit å ha en skisse å gå etter for
å plukke ut stoff. Ha gjerne en blanding av ensfargede eller nesten
ensfargede og småmønstrete stoff slik at alle de små rombene blir forskjellige. Da trenger du
f eks.16 stoff. Eller de
samme fire fargene kan gjentas, som i eksemplet her.
Du trenger
