Intervju
Bente Wiik: Fortell litt om foranledningen, hva som gjorde at du valgte
denne hobbyen? Hvordan begynte det?
Margun Vatshelle: Det begynte da eldste gutten kom i forskolealder og
skulle gå på forskole hos husmorlaget. De arrangerte kurs i lappeteknikk, seks kvelder. Tre kvelder med håndsøm og tre kvelder med
maskinsøm. I håndsømstimene lærte vi å sy romber, english håndsøm.
Dette ble til en liten julequilt. I maskinsømstimene sydde vi Log
Cabin-blokker. Vi sydde åtte blokker med 5 cm brede remser. Jeg syntes
ikke det var noe pent i det hele tatt, men har jo i senere tid sydd Log
Cabin med smalere remser og flere blokker slik at det kunne settes sammen
på en spennende måte.
BW:
Du har noen store, flotte tepper. Hva betyr de for deg?
MV: Mange av teppene betyr mye for meg. Kanskje mest de jeg syr som
håndsømprosjekter. De jeg bruker lang tid på og får et forhold til
underveis. Min fjellflora for eksempel (Grandmother's Flowergarden)
er et teppe sydd på hytten vår på fjellet (av fjellblomster er det veldig mye flott!). Et
annet teppe jeg kan nevne er Stjerner over Manhattan. Det teppet sydde
jeg på i USA den 11. september 2001.
BW: Ja, de to er flotte. Jeg er imponert over fargevalget. Hvordan gjør du det når du kjøper stoff?
MV: Det blir en del impulskjøp, en del stoffer på salg som kan være
kjekke å ha. Noen ganger kjøper jeg farger som jeg har lite av. For
eksempel på min siste USA-tur kjøpte jeg svarte stoffer. Jeg har altfor
mange, samlemanien er litt for stor....
BW: Du har vel ganske mye stoff i alle farger etter hvert i dine
gjemmer og har samlet i mange år. Hvordan vasker
du stoffene?
MV: De aller fleste stoffene mine vasker jeg i maskin.
Jeg bruker color catcher sammen med stoffene i maskinen og da
er det ikke nødvendig å sortere etter farge. De helt lyse stoffene vasker jeg gjerne litt sortert. Alle
stoffene mine blir vasket før de
kommer på syrommet. Det er så mye kjemikalier i stoff og når vi syr
og stryker får vi denne dampen i oss. Vasking er også for at krymping og
avfarging ikke skal skje i det ferdige arbeidet. Deltar jeg for eksempel i Block
of the month og får små biter som er kuttet, vasker jeg de forsiktig
for hånd i vasken.
BW: Når du skal i gang med et nytt arbeid, hva er igangsetter? Hva
inspirerer deg?
MV: Jeg må vel si at det er naturen som inspirere meg. Fargene i naturen
og en ekstra forkjærlighet til blomster. Det siste veggbildet jeg har
laget var til en uhøytidelig konkurranse i Bergen quiltelag med tema
vårblomster. Quilten min heter Blåveis og er blitt til etter at
jeg for første gang så blåveis i skogen da jeg var på årsmøte våren
2008. Til denne quilten har jeg malt bakgrunnen selv. Jeg har mange flere
slike planer i hodet, så får vi se.
BW: Det skal sies at Blåveis fikk delt 2. plass i den såkalte uhøytidelige
konkuransen. Gratulerer med andreplassen! Dette får meg til å hvordan du
gjør det, hvordan planlegger du en ny quilt?
MV: Jeg vet ikke om jeg er så flink til å planlegge en quilt. Det går
kanskje mer på hvilke farger den skal lages i og hvilken blokk den skal
sys med, og så blir den til underveis. Jeg prøver meg litt i Electric
Quilt (EQ), men er ikke så flink der.
Marguns takkequilt "Min rødstrupe". Foto:
Halvard Vatshelle.
BW: Får andre se arbeidene dine, for
eksempel på utstillinger?
MV: Det er kjekt med utstillinger, både i Norge og utlandet. Jeg liker å
ha teppene mine på utstilling, og har også hatt med noen på utstilling
i utlandet. Stjerner over Manhattan har for eksempel vært på
utstilling i Norge, USA og Japan. I USA fikk jeg en pris for det, og det er jo
hyggelig å tenke på.
BW: Gratulerer med den prisen, ja, all ære for den. Du har en god fargesans!
Hvilke er dine farger? Har du noen favoritter?
MV: Når det gjelder farger er det vel mest jordfarger jeg liker. Høstens
farger er de jeg aller mest liker å bruke. De kraftige røde og oransje fargene som kommer fram i naturen når det blir høst fascinerer meg. Det
å være i fjellet og se fargeprakten som da kommer fram, er
utrolig.
BW: Hva slags tepper liker du best å sy?
MV: Jeg liker å sy forskjellige tepper, det kommer an på behovet.
Sengetepper er greit, men det har vel blitt flere slumretepper. Løpere
og duker er kjekt, og småplukk som gryterkluter er kjekt å slappe av med
innimellom.
BW: Er det noen mønstre du liker best?
MV: Det er jo så mange mønstre som er fine. Jeg liker godt å sy
tepper av tradisjonelle blokker, slik som slumreteppet jeg sydde i Monkey
Wrench. Det er kjekt at de gamle blokkene blir brukt og ikke går i
glemmeboken. Ohio star er den stjerneblokken jeg liker best. Den er
fin å se på. Man kan bruke Tryll med trekanter og sy blokker som
igjen blir delt opp og sydd videre sammen, så går det fort å sy stjerneblokkene.
De kan brukes til alt fra grytekluter til tepper. Det er blokker jeg ikke er så glad i, men når andre
har sydd dem synes jeg det er pent. Jeg er ikke så glad i
blomsterkurvblokken.
BW: Har du tatt mange quiltekurs?
MV: Jeg har ikke gått så mange kurs, men noen har det jo blitt. Det hele
startet med et kurs i regi av Norges Husmorlag og der ble jeg hektet. Den
første tiden var jeg selvlært. Jeg studerte de få bøkene som var kommet
på norsk og prøvde meg fram på forskjellige teknikker. Etter hvert som jeg meldte
meg inn i Norsk quilteforbund og Bergen quiltelag har det blitt noen kurs. Villblomst
var et kurs jeg gikk på et årsmøte en gang og det mønsteret var
lenge min favoritt. Det er sosialt og hyggelig å være på kurs, så bare
av den grunn kunne det blitt noen kurs, men som sykepleier må en gå
vakter og det innebærer ganske mange helger i løpet av et år, så det
setter begrensning på det å delta på helgekursene. Jeg var på en
kurshelg med AnnAKa (Ann A Kanstad Johansen) og det var et hyggelig og
lærerikt kurs. Jeg synes jeg nesten alltid lærer noe nytt på et kurs, en
eller annen lur ide som jeg ikke har tenkt på.
BW: Du nevnte
håndsøm, men du syr vel på maskin også?
MV: Ja, jeg syr mye på maskin og det er koselig. Når en quilt er
planlagt og jeg kommer så langt at jeg skal sy blokker, er det
koselig.
BW: Syr du seriesøm eller en og en blokk?
MV: Det kan vel bli begge deler, eller kanskje en blanding. Log Cabin egner
seg i alle fall som seriesøm. Her i Bergen vet alle hva Tryll med trekanter
er. Har jeg planlagt et teppe med
trekanter er det som oftest den metoden jeg tyr til. Det går ganske
raskt og det blir nøyaktig.
BW: Hvorfor liker du håndsøm?
MV: Håndsøm får meg til å slappe av, jeg finner en egen ro ved det å
sy for hand. Det kommer vel aller mest av at på hytten vår har vi ikke
strøm og da må jeg ha et alternativ til symaskinen, men jeg liker det
og, så for meg er det bare kos selv om det tar år før et prosjekt er
ferdig.
BW: Hører du også på noe når du
syr?
MV: Jeg er veldig glad i å høre lydbøker mens jeg syr. Jeg låner
lydbøker på biblioteket. Det er mye krim jeg hører på, men annet også.
Innimellom hører jeg på musikk og vanlig radio. Boken som heter Øya
er en flott bok som kan anbefales alle å lese eller
høre.
BW: Takk for det tipset, den skal jeg skrive opp på
ønskelisten min. Der har jeg Andrea D. Du sa innledningsvis at du jobbet om
natten, hvorfor jobber du om
natten?
MV: Det er praktisk å jobbe nattevakter når en har små barn, vi kunne klare oss med mindre
barnepass, og barnehagetilbudet var ikke så godt
den gangen! Nå er yngste gutten snart 17 år og nå sier jeg at det å
jobbe nattevakter er blitt en livsstil for meg!
BW: Når arbeidene dine er ferdige, quilter du for hånd?
MV: Det blir lite håndquilting, jeg fikk senebetennelse av å holde på
med det. Jeg følte en stund at de quiltene jeg sydde for hånd måtte
håndquiltes, men det har jeg gått bort fra. Jeg har to tepper som er
både håndsydd og håndquiltet. Jeg synes det blir pent det jeg sender
bort og får quiltet også. Vi er jo så heldige her i Bergensområdet at
vi nå har to som vi kan levere til og de er like flinke begge to. Det er
slik at det er vanskelig å velge hvem vi skal bruke!
BW: Hvordan er det i quiltelagene i Bergen? Er det flere lag? Hva heter
ditt, og kan du si noe om det?
MV: Jeg er med i Bergen Quiltelag og ikke noe annet lag, men det er flere
lag rundt Bergen. Jeg vet at noen er medlem i flere lag. BQL er stort,
rundt 250 medlemmer, og det er det eldste quiltelaget i Norge, stifttet i 1987. BQL har ti
møter i året, med et variert program. Vi har symøter, møter med
foredragsholdere, vi har bokauksjoner, butikkenes dag og mye mer.
Sommermøtet og julemøtet er arrangert med masse mat og et stort lotteri.
Dette er kjempepopulære møter med ekstra mange tilstede. Jeg trives veldig godt i
BQL. Det er godt samhold og mye inspirasjon der. Alle møtene har Vis og
fortell, og det er alltid mange som viser stolt fram det de har laget.
Det er inspirerende å se hva alle de andre har laget. Det er mange
dyktige quiltere i laget vårt, forresten, det blir feil å nevne navn for noen kan
bli glemt. Men vi har jo damene bak boken Hooked on triangles,
Kristin Johannessen og Turid Uren.
BW: BQL hadde et medlemsblad, Lappenytt, gis
det fortsatt ut?
MV: Lappenytt er medlemsbladet til BQL, og det kommer fortsatt ut. Blad nummer1 kom ut i
februar 1996 med navnet Bergen Quilteblad. I det første bladet var det en navnekonkurranse. Blad nummer 2 hadde allerede fått navnet
Lappenytt! Det siste bladet fra juni 2008 er blad nummer 125! Dette bladet
ble til i hovedsak for å nå fram til medlemmene med informasjon. Bladet
har utviklet seg veldig på disse årene. BQL har jo også en flott
nettside, www.bql.no. I dag er det der en
henter informasjonen og i bladet er det mer artikler og bokanmeldelser.
Det siste nye er I , der et av medlemmene blir presentert.
BW: Dette får meg til å tenke på at du er med i en quiltebee også. Kan du fortelle litt om den?
MV: Quiltebee-en ble til gjennom annonse i Lappenytt. Kari etterlyste noen
å sy med om formiddagen. Dette var noe for meg, så jeg svarte. Redaktøren
i bladet ville være med den gangen for å hjelpe oss i gang. Etter hvert
kom det flere til og vi er en stabil gjeng i dag som møttes en onsdag
formiddag i måneden. Vi har et godt sosialt forhold. Vi er til hjelp for
hverandre og vet hvor vi får hjelp. Og redaktøren er der fremdeles! I quiltebee-en
koster det ikke noe å være med, slik som i quiltelaget, vi er hjemme hos
hverandre på rundgang. Vi prøver å delta i
veldedighetsprosjekter som teppesying til syke barn, SOS-barnebyer,
dekorering på barneklinikken og i barnehagen. Til det må vi gjerne
kjøpe litt stoff til kanter og bakstykker og da deler vi på
utgiftene.
BW: I lappenyttredaksjonen har dere med en dame fra et land du har et forhold til, nemlig USA.Vil du
fortelle litt om kusinene og onkelen din i USA?
MV: Ja, jeg er så heldig å ha familie i USA. De to kusinene mine har
reist mye hit til Bergen så jeg kjenner dem godt, de er ikke "fjerne
slektninger over there". Første gang jeg besøkte dem var i 2001.
Det var imponerende å komme inn i de store flotte quiltebutikkene i USA.
De tok meg med til Pennsylvania for der skulle de beste butikkene være.
De hadde fått anbefalt en butikk som heter Saunders. Vi lette litt
rundt før vi fant den, på en gård langt utpå landet, men det bugnet av
stoffer til en utrolig pris i forhold til norske priser. Dette er en
butikk som drives av Mennonittene. I ene enden av butikken var det
matvarer. Den gang visste jeg ikke så mye om Amish-foket, men interessen
ble vekket fordi jeg ble så imponert over deres flotte quilter og aller
mest at de gikk an å leve i det moderne USA uten strøm og bruke hest og
vogn til all framkomst og jobbing på gårdene de driver.
BW: Hvis du ser en amishkvinne eller -mann i en butikk, snakker du med
vedkommende?
MV: Jeg har snakket med en del amishfolk. De er hyggelige og svarer på
spørsmål. Det var spesielt å ta bussen mellom Lancaster og Intercourse,
den var det mest amishfolk som brukte og så en liten turist som meg! Det
fascinerende er jo mest det at i det moderne USA kan leve en så stor
gruppe som skiller seg ut, både i klesdrakt og det å leve uten strøm.
De kjører i hest og vogn. Det er mye riktig i måten de lever på, men
at de ikke skal kunne ta i bruk hjelpemidler som maskiner i landbruket er
litt uforståelig. Vårt samfunn er vel kanskje litt for moderne, vi burde
gått litt tilbake i tid og kuttet ut mye junk-food som vi spiser og laget
mer sunn mat fra grunnen av, bakt mer brød og så videre.
BW: Du har
forresten skrevet reisebrev, Marguns hilsen fra Pennsylvania,
som kan anbefales. Hva betyr hobbyen din for deg i hverdagen?
MV: Den betyr at jeg aldri har tid å kjede meg, jeg har alltid et
prosjekt jeg holder på med. Det er vel helst at jeg skulle ønske det var
mer tid til å holde på syrommet.
BW: Når ble du medlem i NQF? Hvordan
skjedde det?
MV: Jeg ble med på begynnelsen av 90-tallet. Det var da en quilter som
hadde quiltebutikk i hjemmet sitt på Sotra. Hun viste meg medlemsbladene og de
likte jeg, og dermed ble jeg medlem. Jeg har vært på en del årsmøter
opp igjennom årene. Mitt første var i Stavanger. Det var der jeg gikk jeg på kurs og
sydde Villblomst, et mønster jeg likte veldig godt og har sydd
mye av. Årsmøtene er fine med mye inspirasjon, foredrag og kurs. Det er
alltid spennende å se utstillingene. Der er det alltid mye fint og når en
begynner å vite hvem personene bak teppene er, er det ekstra kjekt.
BW: Du
nevnte Hooked on triangles, du har kanskje den i bokhyllen. Har du
mange quiltebøker?
MV: Ja jeg har mange bøker, både norske og utenlandske.
Det er mye inspirasjon i bøkene!
BW: Hva med quilteblader?
MV: Det blir en del blader som en liker godt og bare må ha. Quiltemagasinet
er et norsk blad med nye fine mønstre og artikler. Medlemsbladet til NQF er også et flott blad som blir lest fra perm til
perm.. Jeg abonnerer på det australske bladet Patchwork
Quilting, det er mye fint der å hente inspirasjon fra. Bladet Quilting Arts
abonnerer jeg også på. Jeg håper det kan inspirere meg til
å våge å prøve andre materialer i quiltene mine i tillegg til stoffene.
BW: Hvordan oppdaget du Quilteposten?
MV: Jeg tror den ble oppdaget vet at jeg søkte på
internett på ordet quilting. Det var kjekt å finne noe på
norsk og siden da har jeg fulgt med i oppdateringene og nye artikler på Quilteposten.
BW: I hvilken grad er familien involvert i hobbyen din?
MV: Det er familien som stiller opp når jeg skal
ha oppheng til quiltene mine, og jeg vil nok tro det har blitt
noen svidde middager fordi jeg glemte tiden ved symaskinen!
BW: Men nå har du jo fått syrom nærmere kjøkkenet ditt så du
kan redde situasjonen skulle den oppstå igjen. Men nå her på
slutten har jeg lyst til å spørre deg litt angående kursene du har
holdt der du bor. Vil du si litt om Villblomst?
MV:
Mitt første møte med quiltingens verden var altså gjennom husmorlaget
som holdt kurs i mitt nærmiljø. Det var helt på slutten av 1980-tallet.
Dette ble min hobby, men det tok noen år før jeg ble aktiv i
quiltemiljøet. Det første årsmøtet jeg deltok på var i Stavanger i
1996.
Villblomst
Den
gang gikk jeg på kurs og sydde Villblomst med Kari Anne Holt som dyktig
kursholder. Dette var et mønster jeg likte veldig godt og siden da har
det blitt mange tepper med Villblomst. Derfor var det veldig kjekt å få
Villblomst tilbake i Quiltemagasinet, denne gangen som
adventsløper.
Er
det noe jeg liker er det å pynte til advent, så derfor tok det ikke lang
tid før min adventsduk med villblomst var sydd. 
Så kom tanken at kanskje det var noen som trengte litt drahjelp for å
få sydd sin løper. Jeg tok med meg min til vår lokale quiltebutikk, og
tilbydde meg å holde kurs hvis noen var interessert. Interesse ble det,
og kurs har det blitt til nå.
Absolutt
Quilt er navnet på quiltebutikken som ligger i Fyllingsdalen. Den er
ikke så stor, de har flyttet fra de store gode lokalene de hadde da de
begynte sin butikk. Men denne butikken har mange trofaste kunder. Hver
onsdag formiddag samles mange quiltere til sosialt samvær.
De syr sammen, prater og deler erfaringer med hverandre. Dette ble så
populært at de som aldri hadde fri på formiddagene ble misunnelige og
dermed stilte Aud og Berit opp med kveldstreff på torsdagene.
Om
torsdagene er det plass til flere, men onsdagene er fyllt til randen. På
disse formiddagene syr de sammen, de hjelper hverandre med å løse
problemer, gir råd om farger osv. Her får de de beste rådene, og dem
har det blitt mange av! De har vis-og-fortell også. Mange syr mye mellom
hver onsdag.
Her blir det servert kaffe og te, det er nesten alltid noen som har med
seg hjemmebakst. Bursdager blir markert med noe ekstra godt.
Disse
onsdagene blir gjerne omtalt som "helligdagen min", "dagsenteret
mitt" eller "sosialkontoret" - iallefall er det en kjekk
møteplass for quiltedamer i Fyllingsdalen. Aud og Berit i butikken
hjelper gjerne med sin erfaring, de også. Tirsdagene er kursdager, noen
ganger på formiddagen, andre ganger om kvelden.
Det
er plass til kun 6 stykker når en skal bruke symaskin. Men for meg var
dette et passelig antall slik at jeg kunne våge meg som kursholder. Jeg
brukte lærdommen jeg fikk dengang jeg selv gikk på kurs og erfaringen
jeg har fått gjennom å ganske mange villblomsttepper.
Så ut i fra det har det gått fint å lære fra seg dette mønsteret.
Villblomst
kommer fra en bok som heter Starbursh Mosaic skrevet av Cammille Remme i
1993. Navnet Villblomst er det Kari Anne Holt som har gitt mønsteret.
Målet for kurset var å sy en liten duk med 3 x3 blomster. Kursdeltakerne
skulle skjære "blomsten" hjemme slik at tiden på kurset kunne
brukes til sying.
På kurset var det mange som fikk sydd nesten alle blomstene, og de
fleste kunne gå hjem og sy ferdig duken sin.
Noen av Marguns arbeider
