Et mesterstykke i design ...

En amishinspirert Log Cabin-quilt laget av Anne Birkeland i Grimstad, som sikkert er blant de vakreste utgavene av denne typen quiltearbeider laget i Norge. Jeg har sett dette teppet flere ganger med års mellomrom, og det slår meg stadig hvor godt det er å se på. 

Denne quilten er avbildet på side 21 i boken Blokk i blokk av Unn Stähr Irgens, og der vises den flotte håndquiltingen på kantene, men fargene i boken rettferdiggjør ikke helt dette teppet. Bildet har et blåstikk og ligner ikke helt på originalen. Unns bok forteller at dette er en amishinspirert quilt som er sydd tradisjonelt etter Log Cabin-prinsippet. Teppet inneholder 36 blokker med en mørk og en lys side. Det er sydd en log, strimmel, rundt kvadratet, rundt og rundt, fire ganger. Tegningen nedenfor viser tre ganger.

Hvor kommer Log Cabin fra, eller tommerkoie som enkelte kaller denne blokken? Vi vet at den fikk størst utbredelse i USA på 1800-tallet, amishteppene i tidsrommet 1870-1890, men var den ikke svensk? Jeg leser i Åsa Wettres bok Gamla svenska Lapptäcken for å se om jeg finnet svar. Jeg leser både i den og i alle bøkene jeg har hvor Log Cabin er omtalt. "Stockhusrutan syddes på ett bakgrundstyg, som kunde vara gammalt och slitet. Skjortor, förkläden och gardintyger användes", står det. Vi ser et gammelt sort-hvittbilde av en bestemor med stram midtskill sittende ved sin Log Cabin-quilt spendt opp i en ramme utendørs.

Schnuppe von Gwinner kan i The History of the Patchwork Quilt fortelle at det var svensker som brakte Log Cabin-teknikkens prinsipper til den nye verden på begynnelsen av 1630-tallet. Den ble der tatt i bruk av både husbyggere og quiltere. Bente Vold Klausen forklarer i boken Log Cabin i nye varianter at fra gammelt av var det mest vanlig å la kvadratene i sentrum være røde, og at den røde fargen symboliserte arnestedet i tømmerhuset. Bente forteller også at stripene rundt midtkvadratet besto av lyse og mørke farger og at blokken derved ble delt i en mørk og en lys trekant, og at arnestedet i midten lyste opp den ene siden av rommet, mens den andre delen lå i skygge. 

I følge Nutta Haraldsen er varianter av Log Cabin brukt siden oldtiden. I boken Blokkmønstre for quilting sier hun at det fantes lignende mønster i gulvfliser, og at mumier ble viklet inn i tøyremser på en måte som lignet Log Cabin. Hun nevner blant annet navn som Roof Pattern og Canadian Logwood. Hvis kvadratet i midten var gult, symboliserte det lykten som ble satt i et vindu for å lede mannfolkene trygt hjem eller for å ønske en sliten reisende velkommen. 

Når det gjelder sorte kvadrater i midten, så fikk forfatteren av The Elm Creek Quilts novels Jennifer Chiavernini, dette spørsmålet angående en av bøkene sine: " In your book, you touch on several theories about the symbolism of Log Cabin quilts. Why do some experts debate the meaning ascribed to the black center squares?" Og hun svarte slik: "In the traditional pattern, the central square in a Log Cabin quilt block should be red, to represent the hearth, or yellow, to represent a light in the window. According to folklore, a Log Cabin quilt with black center squares displayed outside a home signaled to fugitive slaves that they could find safety and shelter within. However, the earliest written references to the Log Cabin block did not occur until 1863, with the pattern itself not seeing publication until 1869. Since this was after the Civil War began, it is more likely that the Log Cabin block was used to show allegiance to the Union and to Abraham Lincoln than to signal a safe house on the Underground Railroad. This does not mean that no quilt pattern was used in this fashion, however, only that the Log Cabin was most likely not".

Måten blokkene ble sydd sammen på ga forskjellig utseende og fikk navn som (øverst fra venstre) Birds in Flight, Pinwheel, Straight Furrows, Streak o' Lightening, Wild Goose Chase, Wild Geese Flying, Barn Raising, Pinwheel 1, Pinwheel 2, Starburst, Sea Storm, Open Windows. m.fl.

Bente Vold Klausens aller første Log Cabin-quilt er fra en tid før de amerikanske stoffene kom til Norge. Den er lekkert i to farger, rød og ubleket hvit. Det er noe med dette teppet, selv om hun har en god samling moderne varianter av Log Cabin i  boken. Det finnes også en del bilder og interesssant stoff å lese om Log Cabin på side 123 i Gamle Tekstiler av Joan Foster. Hun skriver blant annet under overskriften 1850 -1899 at det finnes fire tommerkoietepper som høyst sannsynlig er laget i Norge i denne perioden. 

Tilbake til Anne Birkelands quilt. Jeg spekulerer på hva er det kommer av at jeg liker den så godt. Et det en naiv fargesammensetting? Det første som slår meg er at hun ikke har røde kvadratet i midten, ikke gule heller, men hvite. Jeg har lagt røde kvadrater oppå alle de hvite på teppet hennes, men da forsvant kvadratet helt. Som hvite står de frem som glødende punkter og gjør noe med flaten. Helt motsatt av Bentes første quilt der hun antagelig ikke ville at kvadratene skulle hoppe ut, og kanskje ønsket et roligere uttrykk. Her er det også flere farger blant de mørke, både kalde og varme, som spiller opp mot det lyse, beige. Det beige-brune er med på å fremheve de hvite kvadratene, gjøre dem ekstra hvite. Anne har valgt å gi quilten en retning med de markerte røde feltene i hver ende. De går an på grunn av teppets sentrum som balanserer det, ved siden av de fire hjørneblokkene som ligner litt på de fire i midten. Blokkene i midten danner dessuten symmetri fordi de er identiske. Rødfargen går litt i begge retninger, og gjør seg fint sammen med turkis og blått. Den røde rammen rundt gir liv og frisker opp inntrykket. Lukkekanten i mønstrete stoff er noe jeg aldri har sett på en ensfarget amishquilt. Men nå er jo Anne fra Grimstad!  

En av de aller første bøkene jeg kom over da jeg begynte med lappeteknikk var The World of Amish Quilts av Rachel og Kenneth Pellman. Hele boken var en åpenbaring, det var det eneste jeg leste i ganske lange tider etterpå. Både tekst og bilder  gjorde et uutslettelig inntrykk, boken med prolog og åpningsbilde av Log Cabin, og det lille barnets blikk

Amishinspirasjonen til Anne har noe med fargene å gjøre. Hun har farget alle stoffene i denne quilten selv. Mange av stoffene hun farget var av en annen verden. De ensfargede stoffene viser klare farger, uten prikker, stjerner eller bamser oppå fargen får vi et roligere preg. I Pellmanboken står det at mange av de antikke amishteppene er "mørke" og at stoffet i dem var utelukkende ensfarget, rester etter hjemmesydde kjoler til kvinnene, skjorter til mennene og barneklær. Log Cabin har blomstret blant amishquilterne og mange av quiltene var scrap quilts. Naiv fargesammensetting kan godt være, men jeg tenker nok det ikke var den eneste grunnen til disse vakre kunstverkene. Kvinnene som lagde disse  teppene hadde nok et øye for det. Fargene kan blant andre ting være med på å skille en quilt laget i Lancaster fra en quilt laget i en annen bosetning, står det i The Amish Quilt av Eve Wheatcroft Granick. Hun sier også at ullstoff var å finne i noen av de første teppene, særlig Log Cabin. Det visuelle imaget er tydelig, står det, og videre, oversatt på sparket, at man kan se solen strømme gjennom  tømmeret når det settes opp en ny låve. Log Cabin er også et unntak fra regelen når det gjaldt utsøkt quilting på amishteppene, de ble enten ikke quiltet i hele tatt, bare langs kanten eller bare på blokkene, eller de ble knytt.

En Log Cabin Memorial-quilt er fin, men den har en annen funksjon, nemlig å være et familieklenodium, og da er gjenbruk viktigere enn estetikk, selv om mange lager svært vakre tepper med det de har til rådighet av stoffstrimler. En Log Cabin laget etter tegningen ovenfor her ville antagelig ikke blitt så fin med mønstrete stoff. Men med mange brune derimot går det fint an med bare to farger på motsatt side fordi de to er så  sterke kontraster. 

Dette er 12, 13 år siden. Jeg quilter som du ser på en stor Log Cabin til dobbeltseng. Quilterammen min ble laget av en snekker som lagde modeller for arkitektstudentene, så han var nøye! Det ble en ekstra fin ramme med bl a tynt linstoff innfelt i stokkene som quilten skal festes til. Jeg ga han alle mine tegninger, inngående studier av en engelsk quilters ramme, og ba han prøve. Det tok sin tid, men den som venter på noe godt venter ikke forgjeves. Den gangen var det ikke mye å få kjøpt! Å håndquilte på denne måten er nesten et evighetsprosjekt. Heldigvis har jeg en bror som giftet seg sent i livet, og han vet ingen ting om stoff. Han synes bare  teppet er helt flott, han. Særlig hans kone. Hun vil veldig gjerne ha Log Cabin, selv om jeg er sikker på at de ville blitt glade for hva det skulle være som noen i familien har laget. Etter at de fikk barn, ble det det aller viktigste. 

Om ikke fra familiens klær, så er stoffet i denne Log Cabin-quilten iallfall fra en tid da jeg løp bena av meg og jaktet på blått stoff overalt hvor det var mulig å få tak i. Snart skal jeg sy på lukkekant, men jeg har jo ikke mer av de stoffene i teppet nå. Kan jeg sy på en ensfarget rød lukkekant? Ikke alle synes det. Hva synes du? 

Dette er Anne Gundersens Log Cabin-quilt, hennes aller første arbeid i lappeteknikk. Du kan se det større og lese om det på Galleriet. Mønsteret til det flotte teppet på 220 x 250 cm  fant Anne i boken Dekorative lapper til hjemmet av Kristin Pollen. Hyggelig for Grete Gullsiksen Moe er det at Anne leste Lappeteknikk fra A til Å før hun satte i gang å sy dette teppet. Og du kan også se Elisabeth Augusta Borchegrevinks Log Cabinduk som har sin spesielle historie.

Bøker fra min hylle

Joan Foster, 2002. Gamle tekstiler. Oslo: N.W. Damm & Søn AS. ISBN 82-517-8423-9.

Unn Stähr, 2000. Blokk i blokk, fri bruk av blokker i lappesøm. Oslo: Orion forlag, ISBN (international standard book number)  82-458-0442-8.

Åsa Wettre, 1993. Gamla svenska lapptäcken. Stockholm: Tidens förlag. ISBN 91-550-3913-8.

Schnuppe von Gwinner, 1988. The History of the Patchwork Quilt. Origins, Traditions and Symbols of a textile art. Pennsylvania: Schiffer Publishing. ISBN 0-88740-136-8.

Bente Vold Klausen, 199?. Log Cabin i nye varianter. Oslo: Forlaget LibriArte. ISBN 82-445-0244-4.

Nutta Haraldsen, 1995. Blokkmønstre for quilting - fra amerikansk tradisjon til norsk inspirasjon.  Oslo: Grøndahl Dreyer Forlag AS. ISBN 82-504-2193-0.

Carol Anne Wien, 1984. The Great American Log Cabin Quilt Book. New York: E. P. Dutton. ISBN 0-525-48459-0.

Rachel and Kenneth Pellman, 1984. The Worls of Amish Quilts. Intercourse: Good Books. ISBN 0-934672-22-9.

© Quilteposten 2009