Flott bokmøte med Lise Bergene
En av våre spennende quiltere har vært i Quiltepostens nærmiljø på
Nøtterøy. Det tok bare 10 minutter å kjøre til Teie kirke der begivenheten
fant sted 16. april 2002.
Det kom damer helt fra Arendal for å høre på
Lise fortelle fra sin nyeste bok, Lapper stort og smått, for å granske
modellene og kjøpe et signert eksemplar.
Lise Bergene bor i Kvelde i Vestfold hvor hun og mannen har et småbruk. De har to
barn, en tenåringssønn og datteren, Mona, som har vokst opp med morens quilting. Vi som
kjenner Lise forstår at hun syr fort, denne damen får tingene unna. Hun har lært seg
talen bruk også, for her er ingen avsporinger og slappe passasjer. Hun forteller levende
om den nye symaskinen sin (navnet begynner på J) og gir svar på en side av sin
keativitet: Symaskinen. Hun syr svært lite for hånd. Lise betrakter symaskinen som en
venn hun tar vare på, holder rundt, hun henger rundt symaskinen, sier hun, og begynner å
bla i boken. Vi begynner forfra:
En dukkequilt farer forbi øynene våre. Kathrine går
rundt i salen og viser frem modellen så alle kan se. Quilten er vattert med bomullsvatt.
Det ligger stødigere når en quilter på maskin, sier Lise. Hun syr nesten alt på
maskin. Løperen vi får se er like fin, men her avslører quilteren fra Kvelde at det er
greit med en løper når du ikke gidder mer. Brikker også, legger hun til, og drar opp en
miniatyrquilt av en hane. En quilt til sin mann. Det skulle stått "La hanen
gale" på den, men fordi Lise ikke kan norsk (for det var neppes Js feil) så sydde
hun "La hannen gale" på denne quilten. Unødvendig å si kanskje at dette var
en maskinapplikasjon. Tror dere den maskinen sydde stygge sting, tar dere feil. Et
rosa-aktig teppe løftes opp foran oss, farger jeg syntes var uvant å se fra den kanten.
En enkel quilt med enkle former som vil passe (nesten) på datterens seng, som datteren
selv hadde sagt. Vi får se en bag i samme fargeskala og oppi den et "etui" til
å ha bestikk i. Et kjekt-å-ha prosjekt til landturen - en pose i rødrutete stoff som
tar vare på bestikket.
"Noen ganger skjærer jeg skjevt" lyder det
høyt og tydelig. Med vilje, undret jeg et sekund innvendig, og det var riktig. Og når
den fargeglade mor til Mona blir litt lei av alle fargene avreagerer hun ved å rote litt
i sort-hvitt lageret sitt. For hun har gjennom årene klart å samle opp litt stoff i
hyllene sine! "Vet dere egentlig hvor mange gråtoner det finnes?" spør hun og
får lydløse svar. Vi nikker, ingen avbryter uhøflig eller spør om noe. Hun har et godt
grep på publikum. Det neste teppet er alt oppe i lyset, det er stort, elegant, med
sømmene ut. Et frynseteppe hun vasket i vaskemaskinen for å få skikkelige fryser. Og
så stoppet vaskemaskinen i denne prosessen, og hannen kom henne til unnsetning. Lise
lovte aldri å gjøre det mer, men noen bud må vel en quilter bryter. En quilter er en
quilter er en quilter. Neste gang gikk det bedre, men hun forkynte følgende ganske
bestemt: "Hvis dere gjør noe lignende, legg hele quilten inni et laken. Og sy igjen
åpningen!". Det var nemlig hele quilten til slutt som skulle i vaskemaskinen! Et
hjerteteppe har også fryser, det er stort og fint. "Det slipper mye lo når en
bruker børstet bomull", sier Lise, men med ikkebørstet bomull blir det mindre
frynser.
Vi
får se flere vesker med runde bunner i fine farger. Oransje og sort er Lises farger. Vi
hører om Rufs og Tufs, pompadurene, med lyse stoffer innvendig. "Stoffer som ikke er
så fine hver for seg, blir ofte fine sammen", sier hun. Et av teppene har oppdelt
bakstykke med påsydde strimler som hun påsto var sydd på for hånd. Lukkekanten til
slutt sys også på for hånd. Ellers viste hun frem en quilt med tre blomster i børstet
bomull, med knapper, og en avlang teppepute der puta var en sammenbrettet quilt. Vi fikk
se quiltede kråkerføtter, og eksempel på franske knuter utført med den nye symaskinen,
to vesker med hjerter (Tvillinger) og mange vesker inni hverandre. Lise bruker mye rutete
stoff. Til å begynne med var det lite av det i butikkene, slik at hun var ofte på
loppemarkeder for å lete. Så kom det ferdige, sier hun, og legger til at Kathrine
etterhvert har tatt inn en del rutete stoff. Vi får se mer i pastell, veldig pene farger,
en miniatyrquilt i Laura Ashley-stoff, og enda flere modeller. Så er klokka der, og
damene begynner å ta farvel.
Ved siden av bøkene er Lise Bergene kjent som fast bidragsyter i
Quiltemagasinet der hun leverer en modell til hvert blad, og har vært med siden første
utgivelse. Quilteposten gratulerer så mye med bok nummer 4!
For ordens skyld nevner jeg tre andre bøker.
