På kurs med Annie Eikenes på vandrerhjemmet i Tønsberg

I denne byen, som er Norges eldste, ruver slottsfjellstårnet over alt og alle. Det preger hele bybildet, og er det første alle ser når de nærmer seg lyskrysset, etter å ha passert Jarlsberg hovedgård. Slottsfjellet regnes som en nasjonal skatt med Nordens største festning på 1200-tallet. Tårnet ble reist i 1888 og er avbildet på kommunevåpenet. Det finnes også i kontur på en sekskant, kube, i rødt hvitt og blått som er Tønsbergs quiltelags logo.

Jarlsberg hovedgård er forresten en av landets største gårder, i full drift i dag, med de tilhørende skogene, Gullkrona. Jarlsberg hovedgård holder av og til holder åpen dør for en kvartett og noen gjester, ikke TV-team. 

Rett nedenfor tårnet, i bunnen av fjellet ligger Tønsberg vandrerhjem. "Når jeg ser slottsfjellet er jeg hjemme", sa en quilter en gang. Ikke den damen, men mange andre hadde funnet veien til vandrerhjemmet denne helgen, der kurset ble holdt. Og som treskjæringsarbeidet på trestammen i Gullkrona i 1976 var det samme symbol det dreide seg om denne helgen i 2004 også: Hjerte. Bløthjerta het kurset, og kurslederen var Annie Eikenes.. Hun som har skrevet boken Hjerter i fyr og flamme. 

Nitten damer på kurs var det helgen 5.- 6. mars 2004, og alle fikk god plass til å utfolde seg til tross for to butikker i samme rom. Sånn sett er vandrerhjemmet det ideelle kurssted. Denne gangen var det Tønsberg Quiltelag med avtroppende leder Torill Christoffersen som var arrangør, derfor var Annies kurs dessverre kun for lagets medlemmer denne gangen.

Margrethe Horne og mann overtok som vertskap på Tønsberg vandrerhjem i 1998, og Margrethe meldte seg raskt inn i byens quiltelag. Fra høsten av året etter var lagets møtevirksomhet godt etablert på vandererhjemmet. Margrethe, som den idealist hun er, ønsker alle velkommen på quiltekurs på dette stedet i høst- og vårsesongen, til store lokaler, disponibelt kjøkken og rimelige overnattingsmuligheter. Alt på ett sted. Ja, hva mer kan en ønske seg når det i tillegg finnes en egen atmosfære i huset? En kursleder og mange mange quiltere! Sjøbodene med servering ligger i gangavstand (Tønsberg brygge er verdt et besøk!) og så kan hele kvelden igjen brukes ved symaskinene.

Helgen 5.-6. mars var det altså god stemning på vandrerhjemmet, noe blant annet kurslederen skal ha æren for. Hun hadde en underholdende innledning om hjertet, blant annet fortalte hun at vi ikke vet hvorfor hjertet kom. Hun viste frem mange modeller, enkelt og elegant ala Annie. Modellene synliggjorde hjerteformen i ulike teknikker og i ulik vanskelighetsgrad. Det var fritt frem for deltakerne til å sy hva de ville etter å ha sett og hørt.. "Det enkleste er det fineste" sa Annie, uten å gå nærmere inn på det . 

Først og fremst ble dette konkretisert ved å lære å  lage hull. De la to stoff mot hverandre, et lite på et stort, rette mot rette. Så sydde de et kvadrat eller rektangel med rettsøm og tette sting gjennom begge lagene. Så  klippet de ut et kvadratisk eller rektangulært hull innenfor sømmen. Så vrengte de det lille stoffet rundt hullet og over på baksiden. Stoffet i hullet ble til en smal tittekant. Passepolerte hull er ikke noe særlig for nybegynnere eller kløner. Undertegnede prøvde seg ikke verken da eller senere, men som quilteengel var oppgaven også en annen selv om det ble lite å hjelpe til med. De var ganske flinke alle sammen. Tittekanten fikk farge i kontrast til bunnstoffet, og nok et stoff ble lagt bak hullet. På dette stoffet applikerte de et hjerte. Fire fine farger og litt fingerferdighet var det som gjorde seg her. Noen mestret oppgaven riktig bra. Damene var veldig ivrige begge dagene, de lagde flotte vesker, hjerteblokker i patchwork til duker, putetrekk, brikker og nøkkelring og mer. Annie pendlet mellom bordene og instruerte hver og en.

Butikken Hos Hilde var stasjonert nederst i lokalet vis-à-vis Lene med sysilken. De fant ut at de supplerte hverandre fordi Hildes effekttråd var i bomull. Hilde Fjeldheim fra Sandefjord kunne forsyne damene ikke bare med stoff, men med snorer, tråd, bånd og fjær som fjonget opp tingene litt. Hilde er en hyggelig dame som i år var til stede ved Norsk quilteforbunds årsmøte i Molde. Hun var så snill at hun den andre dagen på Annies kurs skar opp sitt eget, private stoff  fordi hun så at noen savnet det!

© Quilteposten 2009