Quilting i depresjonstiden

Oppmuntring og glede i stoff og farger

Hvis du hadde lest et av de populære damebladene utgitt 1930-årene kunne du lett gå glipp at det faktum at de ble publisert i depresjonsårene. Vanskelige tider og lidelser selger ikke blader og produkter.

Hvordan quilting hjalp damebladene med å selge

For å overleve måtte bladene selge klær og optimisme. En måte de gjorde dette på var ved å innlemme nye quiltemønstre, gode råd og historier i utgivelsene.

Quilting var blant de aktivitetene en kvinne kunne gjøre for å nå ønsket om å være kreativ samtidig med utførelsen av noe praktisk for familien. Varme sengetepper var kjærkomne på kalde netter, og vakre mønstre og stoffer var en enkel måte å bringe noe vakkert inn i hjemmet på.

Quilten kunne lages av stoffbiter som var blitt til overs etter annet sømarbeid eller fravokste klær, noe som ikke kostet så mye. Men denne nye entusiasmen for quilting kom ikke fra det store intet. Begivenhetene fra det forrige tiåret brakte frem quilting i depresjonstiden. På slutten av det 19. århundre var kunst- og håndverksbevegelsen født i Europa og den fikk innflytelse i Amerika også. Denne bevegelsen sto i kontrast til viktoriatiden med sin temmelig urolige og overdrevne dekor. Kunst-og håndverksbevegelsen oppfordret en til å gå tilbake til enklere håndverksmessig arkitektur, møbler og innredning. Den nye interessen for kolonitiden, som blomstret i den første delen av det 20. århundre, var en naturlig del av denne bevegelsen. Den før-industrielle tiden ble glorifisert og håndlagde ting ble etterspurt. Amerika hentet inspirasjon fra sin egen fortid. Quilting gikk rett inn i denne filosofien.

Myten om quilting i kolonitiden

a reproduction apple core doll quilt I løpet av 20-årenes høykonjunktur, da hva som helst var mulig, ble amerikanerne fascinert av kolonitiden. Antikviteter og familieklenodier ble lett etter i kofferter og på loft. Bladene støttet utviklingen av en romantisert utgave av fortiden med deres egen versjon av kolonitidens møbler og quilter. Mye av det som romantisk ble kalt "kolonitid" representerte det som faktisk var fra perioden rett før viktoriatiden, det vil si datert det nittende århundre heller enn det attende. Resultatet av artiklene i disse bladene var at kvinner nå ivret etter å kjøpe eller lage bomullsquilter som minnet om før-viktorianske år.

Forandringer i stoff og stil

Midt i 1920-årene skjedde den en brå forandring i fargen på stoffene som ble produsert. Kvinnene kan ha ønsket quilter som minnet dem om sin herkomst, men de ville ha quiltene i de nye pastellene og de lyse, kraftige fargesammensettingene. Designere viste frem drømmeaktige blomstermønstre, og quilting ble betraktet som kunst og ikke håndarbeid for praktisk behov. Selv om mange lappetepper ble laget, ble applikerte quilter satt spesielt stor pris på. Interessen for broderi ble også fornyet og kvinnene tok ofte med broderi i teppene sine. Quilteblokker ble solgt med påtrykt broderimotiv. Alt dette var godt i gang før krakket i 1929. Det var banet vei for en nyoppdaget quilteglede blant amerikanske kvinner.

Damebladenes vedvarende rolle

Bladene fortsatte å utgi nye quiltemønstre, tips og hjelp til tross for depresjonstidens finansielle begrensninger. Enkelte solgte til og med ferdig oppkuttet stoff slik at alt en kvinne behøvde å gjøre var å sy sammen delene. Fordi mange kvinner ikke hadde råd til å kjøpe mønstre og annet quilteutstyr, kunne de iblant gå sammen om slike anskaffelser. For eksempel slike mønstre til å stryke på kunne brukes av flere.

Andre kvinner kunne klare seg med å tegne av et mønster etter et foto funnet i et lånt blad. De ville da utarbeide form og størrelse og klippe delene på egenhånd. Vakre quilter ble skapt som ikke var basert på noe annet enn et bilde.

Aviser og kataloger kom også inn i quiltingen

Bladene var ikke alene om å arbeide for quilteinteressen. Aviser hadde vært et naturlig sted for quiltemønstre siden 1930-årene. Vattfabrikanten The Mountain Mist bestemte seg for å trykke blokker og applikasjonsmønstre på innpakningen. Selv de store katalogfirmaene begynte med det samme. Sears-utstillingen på varemessen i Chicago i 1933 hadde innlemmet en utstilling av vinnerquilten fra deres nasjonale quiltekonkurranse. Den store konkurransen viste seg å være et stort markedsmessig knep med 7.500 dollar til utdeling i priser. Konkurransen begynte på det lokale plan slik at nesten alle kvinner i landet som hadde lyst kunne delta. Responsen var en enorm entusiasme - med 24.000 quilter påmeldt.

Vi kalte det en gjenoppliving men noen hadde aldri sluttet å quilte

Selv om quilterenessansen glødet like mye i by som på land, hadde mange av provinsens kvinner holdt på som quiltemakere hele livet. Disse kvinnene fortsatte å lage quilter og var kreative i det å finne måter å lage noe ut av ingenting på. En sparsommelig metode var string quilting, en teknikk med stoffstrimler i varierende bredde sydd sammen på gammelt avispapir som underlag. Denne teknikken ble utført ganske likt det vi i dag gjør når vi syr på papir. Det var en glimrende måte å bruke opp hver minste lille stoffbit på. Disse seksjonene av patchwork kunne sys sammen i enkle kvadrater eller kombineres med annet stoff i tradisjonelle mønstre. Kvinnene på farmene hadde også mulighet til å dyrke sin egen bomull for å få vatt. Noen av dem var stolte over å kunne få til et tynt, jevnt lag med fyll til quiltene sine.

All slags quiltehandel blomstrer

Quilter fra depresjonstiden ble ikke alltid laget for privat bruk. Quilting var også en måte å tjene penger på for å hjelpe familien finansielt. Innbyggere både på land og i by utførte lappesøm mot betaling. Quiltehandelen omfattet alt fra hjemmeindustrier til moderne firmaer som designet og produserte quiltetepper. Det mest vanlige var at kvinner gjorde jobben, som oftest hjemme. En kvinne kan ha sydd sammen lappene, en annen quiltet, og en tredje sydd på lukkekanten. Mye av dette arbeidet var utført for hånd fordi kundenes interesse for historie og eldre måter å gjøre ting på gjorde håndsydde og quiltede varer mer verdifulle.

Depresjonstiden fikk frem forandringer i quiltingen

Vi ser at quilten var en naturlig del av det behovet folk hadde i depresjonstiden for å søke tilbake til sine røtter. Og samtidig var det en tid for innføring av nyheter også. Familie og omgivelser var sannsynligvis en mindre interessant kilde for quiltemønstre etter at kvinnene begynte å se etter inspirasjon i de aktuelle bladene. Tradisjonelle mønstre ble modernisert og nye, friske introdusert med vakre, naturlige blomsterdesign utført i applikasjon, og bilder laget av ørsmå kvadrater i stoff basert på korssting. Depresjonstiden ble livet opp av kvinner som designet og konstruerte en quilt.

Sting quilting (string betyr bånd, lisse), det vil si å lage stoffbiter av et strimlet stoff, smale remser av stoff sydd sammen for å lage et nytt stoff.