Møte i Sandefjord quiltelag

Gerd Gellein Merkesdal er blitt en ettertraktet kursholder i flere av våre skandinaviske land med årene. Hun har ikke bare mange bokutgivelser bak seg, men også noen nært forestående. Foredrag og kurs holder hun på kryss og tvers i landet, og hun liker å kjøre bil for å komme frem til de forskjellige stedene hvor hun er invitert. 

Min sjåfør denne dagen fryktet kø på veiene, men det gikk lettere ut av Tønsberg enn hun hadde trodd, og før vi ante det var vi i Sandefjord. 

Undertegnede slapp å kjøre og lese vegskilt selv denne dagen.

Etter en stund kom et av lagets medlemmer og viste vei fra møtestedet på jernbanestasjonen til senteret der Sandefjord Quiltelag holder møtene sine. Damene steg snart inn i rommet de kaller Aktiviteten.

De betalte og fikk en gul åre med fem tall. Det er slike trepinner man kjenner fra kristne sammenkomster før. Fem sjanser til å vinne en av lagets premier. I løssalg koster årene kr 10,- pr stk.

Medlemmene kom inn en og en inntil til hele rommet var fullt. De fleste var godt voksne damer, men en veldig søt ung jente hadde også funnet veien til Aktiviteten. Den unge hadde sydd et fint bamseteppe i blått, som hun løp ut i bilen og hentet så vi fikk se det på slutten av dagen. 

Gerd satte frem medbrakte modeller fra den siste boken sin, Gerds hjertelige Julebok, og skulle innlede møtet denne kvelden. Hun viste frem modeller og fortalte om de forskjellige tingene hun hadde laget. Men før det hele begynte, sang en av lagets quiltere og undertegnede bergenssangen sammen av full hals - med forsiringene. To ukjent forentes der og da i korsang. 

- Vi kan vel si velkommen tilbake til deg, vel? Ina Maries stemme lyder som en arie i rommet. Lagets meget søte og blide leder introduserte Gerd for 36 fremmøtte damer. 

Og Gerd takker for at hun fikk komme. "Jeg har begått en bok igjen" sier hun, og legger til at det ikke bare er sømlige ting i den. Hun forteller at hun er glad i å lage mat, og ønsker at boken skal være en opplevelse.

Selv kan jeg verken se eller snakke når jeg skal referere, men siden jeg allerede har boken, vet jeg at jeg kan kikke på alt sammen i ro og mak senere. Det gjaldt å skrive der og da. Kråketærne på blokken ser ut som uleselige tegn og koder. Jeg hører og noterer at Gerd deler ut bøker til utlån så vi kan gå i gjennom boken side for side alle sammen. Hun kommenterer de første sidene og blar videre. Det er varmt i rommet. 

De første sidene omtales raskt, så hører jeg at hun sier hun er interessert i dialog og at det er lov å spørre. Men damene spør ikke. Ikke den yngste heller.

Antagelig er det sånn at ingen er helt forberedt på hva man skal få se til at gode, velformulerte spørsmål kommer raskt. Ingen rekker en arm i været. Ingen avbryter. Men alle modellene blir beundret. Vi hører bare noen små utbrudd som kanskje sier mer enn ord. Her er det en god atmosfære og mange blide fjes.

Hilde hadde med  butikken sin med mye stoff. En ny profil er på gang der, Hos Hilde har begynt å spesialisere seg på annerledes stoff, mer effektstoffer, og de er spennende! Hos Hilde solgte ut  mye rimelig bomullsstoff denne kvelden.

Det er godt å bli underholdt og le litt også, ja Gerd inviterte til det selv.

- Engler går igjen, det er andre engler i boken, sier hun, da hun var kommet til gryteklutene. - Det er meg, iallfall håret, fortsetter hun. Det er da damene ler. - Det er krøllene, sier Gerd, og smiler. Så forklarer hun at denne boken ikke dreier seg om hjerter, som noen kanskje tror, men at innholdet er hjertelig. Det er det hun selv liker, og det kommer fra hjertet!

Etterpå fulgte Vis og Fortell og deretter innsamling av små sydde ting til en fellesutstilling i et glassmonter. Medlemmet fra Bergen viste seg å ikke bare være flink til å synge, men hun hadde sydd meget elegante småting til utstillingen.

© Quilteposten 2009