Reisebrev
fra Irland
Den 10. mars 2006 reiste min venninne Anne-Line og jeg til Irland.
Hjemme var bilen min ikke til å finne igjen, og folk måtte ta bussen
til jobben, så uframkommelig var det på grunn av all snøen. I Dublin
var det riktignok kaldt, men det fantes ikke snø og ikke noe problem å dra kofferten etter
seg i gatene.
Fra Dublin til Nord-Irland
Første del av programmet var en tur nordover i landet for å besøke Anne-Lines
søster og mann, etter å ha tilbrakt en dag i Dublin. Min venninne, reiseleder
og bærer hadde
kartet og reiseruten klar, vi skulle ta buss
til Crossgar i Downpatrick i
Nord-Irland. Først fra Dublin til Newry og videre fra Newry til Downpatrick der Aslaug kom og hentet oss.
Downpatrick
er en by i grevskapet Down med 10.000 innbyggere og som ligger 33 km sør
for Belfast. Her sies det at St. Patrick er gravlagt! Aslaug kjørte oss
fra Downpatrick til Killileagh street i Crossgar, et lite sted sør for Belfast med vel
1500 innbyggere.
Nord-Irland
har eget quilteforbund og quilteren
Irene MacWilliam som bor i Belfast. Aslaug lager flotte ting av ull og andre materialer. Hun
og Carl bor i et pittoresk hus med blå fasade rett ut mot gaten, og med en
stor hage bak huset. Det
første jeg så da jeg trådte inn i huset var et fantastisk gulv. Stengulvet i dette huset
var et syn for denne quilterens øyne. Historien om gulvet, huset, byen og landet der er en
helt annen historie,
men jeg fikk tatt bilder av gulvet og har senere laget et mønster som vi
skal komme tilbake til. Etter
de hyggelige dagene sammen med Aslaug og Carl i Crossgar, dro vi tilbake i Dublin igjen. Nå
var det quiltere vi skulle besøke.
Tilbake i Dublin
Vår
dublinbase var et lyst og trivelig rom i et stort murhus med fire rom til
utleie. Det var et B&B med verdens søteste "mor" som stelte for
oss hver dag. Ikke bare var dette et rimelig sted i et pent
strøk, men med den aller beste service og et utrolig vennlig vertskap. De
andre gjestene samtidig med oss var noen herlige italienere og amerikanere.
De var unge studenter som var kommet til Dublin for å oppleve St. Patrick's
Day. Anne-Line som har
italiensk mann skiftet da over til italiensk og det ble liv og røre rundt
oss ved frokostbordet. Sønnen i huset spilte
piano og på mitt spørsmål om middag tipset han oss om Fagan's. ."Dere må absolutt spise middag på
Fagan's", sa han nokså bestemt første dagen, da han forsto det var fredag
vi snakket om. Han virket som han var glad i mat selv, og beskrev
Fagans meny for oss så godt han kunne. Anne-Line samlet sammen tingene vi skulle ha med i en ryggsekk, og så spaserte vi til
Fagan. Først mange dager senere forsto vi at ved vår side
hadde det sittet spesielle folk! Seks dresskledde menn kikket litt ekstra
på oss ignorante nordmenn, som for øvrig skilte seg mindre ut fra
klientellet enn dem. Det var nemlig
statsministeren som spiste middag på denne store, flotte puben hver fredag. Uten
livvakter! Bertie Ahern!
Besøk hos leder av Irish Patchwork Society, Mary Sloan
Vår snille vertinne hadde ringt og snakket med både quilter Mary Sloan
og
quilter Mary O'Reilly mens vi var i nord, og forklarte Mary O veien til
vårt tilholdssted i Crossroad Terrace. Hun og hentet oss og kjørte til lederen av Irish Patchwork Society, Mary
Sloan som hadde foreslått en viss dag for vårt quiltetreff, for da kunne vi både
få sitte på med Mary O og se denne damens flotte arbeider. Gjennom lang tid
hadde jeg skrevet med lederen av IPS, så jeg var klar over hvilken dyktig quilter
som kom og hentet oss! Og det var hyggelig å få møte den riktig søte lederen
av Irish Patchwork Society som har adresse Ashleigh
Grove, Castleknock i Dublin.
Irske quiltere, fra venstre
I tillegg til oss kom det syv damer for
å treffe oss og vise litt av hva de hadde sydd. Mary loset oss straks inn
på kjøkkenet. Der sto det oppdekning, det var bare å forsyne seg
med av de gode kakene. Mary serverte deilig lunch noen timer etter. Et kjøkkenbord med mat
både da vi kom og til lunch! Stående buffet, for stuebordet var
allerede dekket av quilter. Vi spiste og chattet, fotograferte og noterte.
De irske damene er gemyttlige, og de snakker engelsk, så det er
lett å forstå hva de sier. Irsk er helt uforstålig for alle som ikke
har studert det, og kun 353.000 av landets 4 millioner innbyggere snakker
irsk til daglig.
Damene i Dublin spiser og hygger seg, og viser
etterpå frem arbeidene sine. Mary Sloan, Mary O'Reilly, Mary McCourt, Miriam Gogarty som var forhenværende leder av IPS,
Vera Ryan, Ann O'Rafferty and Terri McNeill. "Driver jeg med patchwork, kan jeg være med dere, da?" spurte Mary M en gang, hun som bare sydde disse
små billedapplikasjoner av gammelt stoff. Vi gjenkjenner
fasaden til Ryan's Pub i Parkgate street på et av de flotte arbeidene i
glass og ramme.
Damene viser sine Guide for the blind
dogs ruffles quilts, tre store og utrolig flotte arbeider. Så får vi se
hva de har laget alle sammen
etterpå. De snakker og forteller mens Mary O viser frem quiltene.
På veien til Mary S forklarte Mary O oss litt om Irish Patchwork
Society som ble dannet i 1981. Tre damer dro det hele i gang ved å
sammenkalle til et møte i National Gallery i Dublin, der ett hundre damer med
interesse for patchwork og tekstiler møtte opp. I dag har foreningen fire
hundre medlemmer og syv lokale quiltelag. I 2006 feirer IPS sitt
25-årsjubileum. Medlemsskapet koster 40 € per år og for det får de
et lekkert medlemblad fire ganger pr år.
De får også adgang til quiltelagenes møter,
anledning til å delta på quiltelagets og Irish Patchwork Societys arrangementer som
utstillinger og kurs med lokale og utenlandske foredragsholdere og
kursledere. I motsetning til oss som har navn på våre quiltelag, bruker irene
disse betegnelsene på sine Eastern, North-Eastern, Western, Mid-Western, Southern, South-Eastern og
South
Midlands. Mary S viser oss noen veldig fine bilder i en ringperm. Det er
tepper
laget av en quilter fra Belfast, samme by som hun selv kommer fra. Quilteren
heter Irene MacWilliam, og denne damen håper jeg vi skal komme tilbake
til på Quilteposten. Neste dag møter vi Mary Sloan foran det ærverdige Trinity college midt
i Dublin. Mary tok
oss med til den helt spesielt vakre kafeen midt i byen. Men tiden går fort, en uke er altfor kort tid. Våre familiemedlemmer,
quiltervenner og spennende møter med andre spennende folk har gitt oss en minnerik tid.
De irske quilternes arbeider
Her er bilder av quiltene til de irske damene.
Kjente irske blokker
