Som du reder, ligger hun!

På møtet i Tønsberg quiltelag i august 2006 fikk vi se Guri Luggs samling dukketepper som gjorde de fleste av oss stumme et øyeblikk. Guri har latt seg inspirere av boken til Åsa Wettre, Gamla svenska lapptäcken, og har sydd en samling små lappetepper - tilpasset hver lille dukke og seng - som sikkert må savne sidestykke her til lands. Hun har sydd de små sengenes madrasser også! Alle sengene med dukker og tepper ble satt frem og små quilter hang med klyper på en snor. Guri leser og forteller:

En regntung sommerdag, en sånn dag hvor regnet uavbrutt øste ned og himmelen var tung av skyer, gikk barna, den ene etter den andre inn i farmors arbeidsrom. Og til slutt satt de der alle fem på krakker og stoler og så på når farmor arbeidet. Hun holdt på med et nytt arbeide den dagen. Hun hadde tatt frem en masse lapper i ulike farger og mønstre som hun sorterte og klippet til. Å, så mange lapper! 

Det skulle bli et lappeteppe, sa formor, og det så veldig interessant ut. - Hvor har farmor fått så fryktelig mange lapper fra, spurte Kjerstin. - De har jeg samlet i mange år, svarte farmor. - Helt siden jeg var så liten som deg og samlet tøybiter til dukkeklær, så har jeg gjemt alle vakre lapper jeg har kommet over. Og når jeg nå sitter og sorterer dem, kjennes det som jeg blar tilbake i mitt livs bok. Det er mange minner med de her lappene! (Fra Elsa Beskov, Farmors lapptäke.)

Guri fortsetter. Nå er det jo ikke akkurat slik det foregår lenger, men de fleste av oss har vel noen fjerne minner i form av noen stoffbiter. Lappestoff er jo ikke mangelvare lenger! I mitt første besøk i en forhenværende butikk på Teie kjøpte jeg denne boken (Gamla svenska lapptäcken av Åsa Wettre) og så med en gang at dette appellerte til meg, så vi kan jo bruke det som står her som motto: Make me a child again. Jeg har alltid vært fascinert av små, søte ting, og da særlig alt som er ordentlig ut, men i liten målestokk. Kan hende det er fordi jeg ikke er så ruvende selv!

Jeg deltok på et kurs for vel fire år siden som het "Som du reder, ligger hun" (Trine Bakke, Lappemakeriet). Da ble jeg fortapt. På samme tid hadde barnebarna og med dem en ny generasjon i familien begynt å komme. Først to gutter, så kom to småjenter ganske tett. 

Som voksne skal vi legge til rette for barnas lek og utvikling, og rolleleken er en viktig del av dette. Og her kommer dukkeleken inn både for jenter og gutter også. Jeg prøver å skape gode minner for barna, noe som de kan huske og se tilbake på når de vokser til. Jeg husker selv veldig godt at jeg likte å leke med dukkene mine, lenge tror jeg, og det har satt sine spor. Som voksen er det jo veldig morsomt å få til det her, da, akkurat som jeg vil ha det! Husk at det er viktig å bevare barnet i oss selv! Vi må lære barna å se det vakre, i gamle håndarbeider i sær! Etter hvert begynte jakten på objekter, det vil si senger, vogner etc, som jeg kunne "re opp". Loppemarkeder, brukthandlere og antikvitetsbutikker blir stadig saumfart, men de skal jo helst ikke koste en formue heller. Men de gamle er jo finest, da. Og jeg har spart på små blondebiter i mange år, men har nesten ikke hatt råd til å bruke dem!

Nostalgi: Jeg har et bilde inne i meg av hvordan senger ble redd opp i riktig gamle dager. En gang i riktig tidlig barndom lå jeg i en slik seng. Med bolster som klødde og vaskevannsfat på nattbordet. Jeg husker det veldig godt! Så jeg prøver å få til et noe nostalgisk uttrykk når jeg holder på med dette her. Og jeg tror jeg har lykkes.

Så skal jeg fortelle litt om madrassene: Flere lag med bomullsvatt kuttes etter sengens bunnmål. Tykkelsen kan jo varieres. Så syr jeg en "pose" og syr inn hjørnene, putter vatten inni (det er en fordel at lagene sitter godt sammen, bruk lim på boks) og syr igjen åpningen for hånd. Så blir det stoppet med lintråd og gjerne en kantstikning rundt. Jeg synes det skal se ut som en god gammel madrass. Gjerne med bolsterstriper.

Når det kommer til de små lappeteppene, så er det jo i grunnen fritt fram. Her er det bare å forminske, men en fordel å være nøyaktig, for det er ikke så mye å gå på. Det er gjort på en kveld eller to. Men det er viktig å håndquilte de små arbeidene. Det synes jeg må til for å få frem den rette "looken". Barnetepper. Det har blitt noen av dem, her er et utvalg. Etter å ha vært i bruk en stund ser jeg nå at noen stoffer falmer veldig, og det er synd. Så de skygger jeg unna og kaster det jeg har igjen av stoffet. Jeg bruker mest ullvatt til disse teppene, og håndquilter. Det blir også mykt og godt.

© Quilteposten 2009