Jeg ser på tingene i hyllene og alle bøkene i reolene.
Grete serverer te i store vakre kopper som er blå, og gir meg en bit
spansk marsipan som passer til te fordi den ikke er så søt. Jeg
behøver ikke si så mye, ikke fordi jeg ikke kan, men Grete er og blir
glødende opptatt av det hun driver med, og det hun gjør det gjør hun
grundig. Hun har kommet meg i forkjøpet, som om hun kunne gjette hva jeg
ville si. Det er godt med sånne mennesker. Grete forteller med driv og
engasjement mens jeg lytter. Det er bare å følge med. Nei,
forresten, det er ikke så farlig om jeg ikke hører alt i dag, er det vel?
Grete
forteller at hun traff mannen sin på gymnaset i hjembyen Sandefjord. Det
er temmelig lenge siden, så de har på en måte vokst opp sammen. De har
støttet og inspirert hverandre hele tiden til der de er i dag. Lars er
veterinær og forsker, Grete fagbokforfatter, kursleder og guide ved siden
av å være adjunkt med opprykk i forming. Jeg har tjuvkikket på et papir
og kan legge til at hun gikk
på lærerskolen i forming i 1976 og i 1993-94 tok hun videreutdanning i
strikking og data på Høgskolen i Oslo, et sted hvor hun også selv har
jobbet. I 1995-97 studerte hun administrasjon
og ledelse ved universitetet i Oslo. Det er ikke verst. Grete og mannen
har tre sønner, den eldste gift med kone og barn. Jeg vet at det er Grete
dette skal dreie seg om, men, denne familien har kjøpt et hus i Spania,
Casa Naranmo som huset heter. Det ligger i Itrabo som er en liten
fjellandsby i Andalucia, sør for Granada og øst for Malaga. Dette huset
har Grete tatt ytterligere i bruk. Familien drar altså dit på ferie
sammen, men Grete holder også kursvirksomhet i dette huset. Høres det
ikke herlig ut? En uke i sør i Spania, ikke langt fra Granada, det er
ikke å forakte vel, og så et quiltekurs i tillegg. Er det ikke
fantastisk? Det er sengeplass i 8 i Casa Naranmo, et perfekt antall for å
kunne få den hjelp og støtte en trenger av kurslederen for å lære noe.
Og så vidt jeg har forstått er kursoppholdet rimelig sammenlignet med
andre tilbud av samme sort. Mat og flyreise kommer i tillegg
selvfølgelig, så litt vil jo en slik ferie koste totalt sett. Men Grete
guider og tar seg av quilterne hver dag. Og vinen der er billig, sier hun.
Jeg ser for meg appelsinlundene, solen som står høyt på himmelen, dager
med lette klær bak symaskinene, og kvelder vassende langs en strand. Jeg
vrenger av meg ullgenseren og drikker mere te. Det er alderen og ikke teen
eller noe annet. Jeg sitter så jeg kan se pianoet i stuen til Grete. Jeg
spør ikke om hun spiller på det, ikke nå. Det er noe med iveren og hun
er så godt i gang at jeg ikke vil snakke om noter og Czernyøvelser nå.
En gang for lenge siden var jeg i Granada og Alhambra (de mauriske
kalifers resident som ble bygget i 1248 -1390) og vet hvor fint det er
der. Jeg tenker på at de som kommer dit er heldige, for det er et sted
for quiltere å la seg inspirere.
At
Grete har latt seg inspirere ser vi av boksamlingen hennes. Tolv bøker
har hun utgitt, så selv om hun har stilt seg spørsmålet om hva hun
holder på med fra tid til annen, så er og blir dette livet hennes.
Stoffene, fargene, formene - det stilige, sanselige, delikate som
fornemmes i hennes ting. Det hun ønsker mest av alt er å lære bort noe
til andre. At folk har lært en liten ting i bøkene hennes, gjør henne
glad. Grete vil dele av sin glede og store lappekunst, som hun har gjort
til levevei. Jeg synes plutselig det er litt trist at jeg ikke har lært
noe av henne, men det er ikke for sent, så les videre.
For det slutter ikke her. Denne damen har ikke pensjonert seg ennå,
selv om hun er bestemor. Nei da, hun har i tillegg til alt det andre blitt
hyret inn av intet ringere enn Temareiser
Fredrikstad og her arbeider hun som guide sammen med Thorvald Steen,
Trond Berg Eriksen, pater Kjell Arild Pollestad og andre. Det er bra
gjort, hva? Dette med guiding visste jeg fra før. Grete selv sier ikke
stort om det, men siden jeg nå en gang kikket på reiser på nettet og
vet dette, så vet du det også. Det ble derimot snakk om min reisemåte.
Litt pinlig. Jeg parkerte nemlig bilen min på en parkeringsplass i
Tønsberg hvor jeg kan stå hele dagen, gikk deretter gjennom hele byen
for å komme til jernbanestasjonen.Grete har kjørt bil i New York. Ja,
da! Holdt kurs der har hun også gjort. Jeg nevner raskt at et lite
av-og på motorveikurs står på timeplanen i mars.
Hun
løp opp en trapp, sa hun skulle på toalettet et øyeblikk. Hun smatt inn
en tredør med finske dørhåndtak og nøkkelhull. Jeg ikke har sett
sånne hos andre enn hjemme hos meg selv. Her er de blå, hos oss er de
hvite. Det er pent og ryddig rundt meg. Så tenkte jeg plutselig: Nå drar
jeg ut en skuff! Vet dere, når quiltere snakker om en farge de ikke liker
så kan de si om f eks lilla "det er ikke meg". Så sier jeg
deg, å dra ut andres skuffer, det er ikke meg. Jeg er ikke sånn. Hun var
snart tilbake, og jeg så heller ingen skuff å dra ut der oppe i Gretes
arbeidsrom i husets andre etasje. I nybygget. Derimot er det hyller, både
åpne og bak glass. Et flott rom med to arbeidsbord, en for søm og en for
PC. Vi er hos Grete Gulliksen Moe i Almeveien på Lørenskog, hos Norges første
quilter.
Hun er ganske organisert. Hun liker å ha orden og vite hvor hun har
tingene sine. Grete har førti plastkasser der hun har sortert stoff i
farger, så slipper hun å bruke så mye tid på sånne ting. Vi ser på
arbeidet hun er i gang med, et bestillingsverk. "Det jeg bruker mest,
som du sikkert vet, er sterke farger" sier Grete og viser frem teppet
hun holder på med. Og så har hun hatt en runde med å samle
batikkstoffer de siste tre, fire årene. Grete har tråklet batikkstoff
rundt kvadrater for hånd. Hun har fine farger sammen, synes jeg.
Grete
finner frem kalenderen med Vivi Zahl Olsens tegninger. Hun ønsket ikke
noe Debbie Mumm-preg, men ville ha et norsk preg på kalenderen.Vivian
Zahl Olsen har tegnet mye katter og andre dyr, så Gretes arbeider
inneholder kjente figurer fra denne damens bøker. Hun syntes denne
tegneren hadde en veldig fin strek, som passet til applikasjon. Hun tenkte
temaer og fikk altså disse strektegninger som hun selv utferdiget. Hun
tar trerammen og viser hvordan de 12 blokkene eller miniatyrquiltene
plasseres i rammen som skal henge på veggen. Det er en imponerende ide.
Hun synes det var kjempemorsomt å få boltre seg i stoffer bare ut fra en
skisse, og kunne bruke blant annet hjemmefarget, ensfarget stoff,
batikkstoff, og serien til Jinny Beyer, den med paletten - de stoffene
syntes hun passet godt sammen. Dette er en fødsesdagskalender som kan
brukes år etter år. Januar, februar og mars er blå, de tre neste
grønne, så er det tre lilla og de tre siste er røde. Rammene er
trehvite i utgangspunktet, Grete har malt en grønn, en sort, en blå osv.
Og når det gjelder skriften, så har Grete en grafisk formgiver i Larvik
som heter Charlotte Jørgensen som har illustrert nesten alle bøkene
hennes. Hun har vært opptatt av å ha gode tegninger som folk skjønner,
hun tegner ikke selv men gjør det hun er god til, det vil si å sy
og skrive.
Vi
ser i bøkene hennes, og Grete forteller at hun selv gjorde i stand for
fotoopptak i arbeidet med alle bøkene sine, bortsett fra den siste. Hun
malte til og med vegger for opptak. I den siste boken la hun bare noen
føringer ellers brukte de en "stylist". Det krever veldig mye
tid å finne brukbare rekvisitter og gjøre i stand et miljø å
fotografere arbeidene i, så Grete sier hun er glad hun slapp den jobben,
og kommer til å fortsette med stylist. Vi ser på en bok og hun forklarer
hvordan ikke alle modellene hennes har komme til sin rett på bildet. Hun
forteller hvordan hun i stedet for å fortvile over denslags har laget
ukebladartikler med modeller som ikke kom til sin rett i bøkene.
Vi
ser på lekre kopper som er laget av en afrikansk keramiker. De står ikke
bare til pynt, men brukes. Fargene, mønstre og komposisjon på koppene
appellerer til Grete. Vi ser mer på noen vesker hun har laget bestående
av kvadrater. Dette er håndsømsprosjektet hennes, og kvadratene hun har
klippet i papp i tre forskjellige størrelser. Veskene er elegante i
fasongen, og Grete synes det er morsomt å sy for hånd når hun kan lage
noe hun ikke får til på maskin. Hun syr sammen før hun tar ut pappen,
fjerner den og så quilter hun litt med maskin etterpå. Men hun sitter
ikke og syr et helt stort lappeteppe med kvadrater på den måten. Da
bruker hun symaskin. Vi beundrer alle de hjemmefargede stoffene hennes med
alle graderingene og annet stoff i kurver. Arbeidet som ligger fremme er
bestilling på teppe til en dame som ville ha oransje med litt grønt
på, så nå lager hun stjerner og i en teknikk hun ikke har jobbet noe
særlig med.
Vi
ser på Gretes strikkeluer. Hun var i Bolivia for noen år siden, hun var
med på å åpne for rent vann til urbefolkningen i Bolivia, noe hun
syntes var veldig spennende. Og nå har hun blitt spurt om å være med
på å designe strikketing av alpakkagarn, som de produserer og strikker
av der. Grete har laget skjerf og luer og pulsvanter. Hun ble egentlig
invitert til Bolivia i februar 05 for å vise disse indianerne nye
modeller, men det kunne hun ikke for da sto Sør-Afrika på timeplanen.
Arrangørene tar med seg modellene hennes. Men dette er frivillig
utviklingsarbeid som hun holder på med ved siden av alt annet. Etter
hvert snakker vi lenge om skole og fag, og tiden går så altfor fort. Vi
må snart av gårde begge to. Noen ganger blir det en brå slutt på
hyggelig samvær fordi tider og avtaler krever det. Vi avslutter med å
konkludere at det er mange unge som kommer etter mor og bestemor som er
interessert i lappeteknikk, så vi har en oppgave i kurs og
videreføring - og Grete synes at at mange quiltelag gjør en god
jobb.
Jeg takker for en hyggelig dag og ønsker lykke til med bestillingsteppet.
Her er Gretes bokutgivelser.
