Tekstilkurs på Fyn i Danmark

Kager kunst og kærlighed kvæler al besværlighed.
(Susanne Brøgger)

Nordmennene samlet seg først på Gardermoen, seks damer som skulle ned og sy bilder hos Solvejg Refslund i Danmark. En taxi kjørte oss fra Odense til Helnæs på Fyn. Ytterst ute på en halvøy ligger Helnæs og Bangholm galleri. Her i dette kunstnerområdet finner vi Anders og Solvejgs lille paradis. Helnæs ligger i Lillebælt med utsikt rett over til Sønderjylland ved den tyske grenser, stedet der Solvejg kommer fra.

Solvejg tar i mot oss og viser hvor vi skal sove. Det er  i etasjen over galleriet. Galleriet består av to store rom med små og store bilder på veggene med sterke farger og bruk av symbolikk. I et av bildene ser vi at solkorset er tatt i bruk. Solkorset eller solhjulet har vært å finne i de fleste gamle kulturer. Det symboliserer tilbedelse av solen. Bilde av solen fremstiller og bestyrker solen i å skinne med lys og varme. Det ser man på noen av helleristningene, figurer som har vært tolket som et bilde av solen, som settes i forbindelse med fruktbarhetskult. Solvejg forteller oss at vi kan se solkorset som de fire verdenshjørner, fire himmelretninger, de fire elementene, de fire vinder på jorden, og en fjerde dimensjon som er tiden.

Vi betrakter Solvejgs nye kunstverk, med kvinner og dyr. Bilder som er symbolladede, eksperimenterende, fargerike og hennes personlige uttrykk. Dyreansiktene er et kraftsymbol. 

Det er ikke noe bornholmurs dype sukk eller noe som knaller utenfor, vi våkner opp av oss selv hver morgen. Luften er frisk og ren, og den deilige morgenmaten og alle andre måltider sørger hennes mann, Anders, for. Riktig godt også! Maten er så elegant og velsmakende som en bare kan tenke seg - hver dag til alle måltider. Og stemningen finnes der fra aller første time. 

Anders underviser på høyskolen som bare ligger en halv times kjøring unna, en skole der de underviser voksne mennesker i hovedsakelig tre fag. Han underviser i psykologi, men har også ansvar for et dikterverksted, og på vinterskolen har han utflukter til øyene. Det er visst noe med Danmark og høyskole og sangbok, er det ikke?

Undertegnede er klar over at dobbeltrollen er slitsom. Flere av kursdeltakerne har vært på kurs tidligere, opptil flere år på rad, så de setter i gang med det samme. Solvejg har i løpet av årene fulgt deres utvikling, og bare det sier jo litt om mottakelsen. Vi settes i gang og arbeider med våre forskjellige uttrykk. 

Vi maler vårt eget stoff på alle mulige måter. Dette er en alvorlig lek. Vi lærer mange finsesser, henger arbeidene på veggen og betrakter dem på avstand for å komme videre. Symaskinen blir brukt til å tegne med, for å få det levende. Det er de små tingene som skaper harmoni og disharmoni, så det gjelder å sprette opp og bytte farge på overtråden, lærer vi. Den som søker, den finner, sier Solvejg, og vi finner det rette stedet å plassere en liten bit som er blitt skjøvet rundt. 

En kveld sitter jeg på kontoret og ser ut av et lite vindu, så finner jeg boken The Art of Joan Schulze og andre spennende danske bøker. Jeg leser også diktet vi har fått av Solvejg tidligere på dagen, blar i bøkene og ser at det er hjulspor i kornåkeren. Det er solnedgang andre kvelden på rad. Solen er helt oransje og utsikten ser ut som et postkort. Damene nynner og holder på i verskedet også på kveldstid. 

Morgenturene er oppfriskende. Etter frokost toger alle sammen etter Solvejg i fredet natur ned til havet. Vi hører Solvejgs dikt, et av Benny Andersen, og damene synger på dansk. Etter tre, fire vers blir koret mer fulltallig. Horisonten foran oss er en stripe der hav og himmel går i ett. 

Det er ny asfalt med nye hvite striper, men få biler på veien foran huset. Dette er et fredelig sted. Det serveres  H. C. Andersente og gulrotkake. Det var kokoskake forrige ettermiddag. Plutselig kommer en buss med 25 fine danske damer. Den hvite Bergholtbussen deres hadde et grønt hjerte på som symbol. Mannen som kjørte den het John. Han hadde nystrøken hvit skjorte med en penn i brystlommen og pen, blå jakke. Han ventet tålmodig utenfor bussdøren hele tiden mens de gamle damene var inne i galleriet og fikk omvisning av Solvejg.

Jeg noterte meg oppskriften til Anders på Bulgur med aubergine, courgetter og ahornsirup. Anders er forresten birøkter. Han føk fordi huset da vi ankom i sitt kostyme, så honningen i huset er ekte dansk så lenge lageret holder. Når jeg først er i slaget skriver jeg opp Tunsalat og Kikertmos også, pluss noe jeg fant av Søren Kierkegaard:

At vove er at miste fodfæstet et øyeblik, ikke at vove er at miste sig selv.

Det er innspurt på arbeidene. Det er ikke helt lett å få frem uttrykkene. De fleste synes det tar tid å få ting på plass før det blir til noe. Plutselig løsner det likevel etter noen dager, og alt blir mindre farlig. Jeg også kan leve med arbeidet mitt etterhvert, og vet jo at læreprosesser kan være slitsomme.

Anders kommer overraskende med en oppgave der vi uten å tenke skal skrive ned ord etter en oppskrift. Oppgaven er lik for alle, men alle har ulike svar. Dette tolker han som personlige ønsker. Så arbeides det videre. Alle kursdeltakerne syr. Det kunne godt regnet, for solen skinner i verkstedet.

En dag skal Anders kjøre inn til Assens, og Kari og Bente får være med. Anders er den perfekte guide på utflukten. Vi får litt dansk historie med på kjøpet, og vi så blant mye annet et slott som lignet Jarlsberg hovedgård, bare veldig mye større. 

Solvejg kommer til alle hver dag og hjelper og gir råd. Hun spenner opp bildene på blindrammer, sager og hamrer og gjør bildene våre helt ferdige. Alle sammen blir ferdige. Hun pakker bildene inn i bobleplast som hun taper godt fast. Mitt er for stort til å få i kofferten, så det må fraktes med hjem under armen. Men to kilo danske poteter har fått plass. Jeg er en heldig kartoffel, riktig emballeret, oppbevar mig i posen så har jeg det godt! står det utenpå papirposen. 

Vi tar farvel med Solvejg og våre danske venner, og takker så mye for oss. Det har vært en fantastisk god uke. Så stiger vi inn i maxitaxien, og like etter stikker  Anders hodet inn av bilvinduet. Hils jeres menn og vær gode mod dem, sier han til farvel. Så ruller bilen av sted med seks fornøyde damer. 

© Quilteposten 2009