Persisk broderi
Historien
om persisk broderi er innfløkt. På fransk betyr broderie perse persisk broderi,
men fra tidlig 1700-tall viser det også til vakker applikasjon av trykte chintzblomster
og andre motiver på ensfarget stoff.
De første chintz- eller malte bomullsstoffene ble importert til England fra India så
tidlig som 1600. De opprinnelige trykkene var akkurat de som var på mote i India på den
tiden. Fordi mange engelske forbrukere ikke fant de indiske tekstilene tiltalende, begynte
produsentene å designe trykk basert på blomster og andre temaer fra engelsk kunst. Da
orientalske motiver ble populære i England og Europa, ble disse også brukt som trykk.
Resultatene var fascinerende og noen ganger en absurd blanding av øst og vest. Det mest
populære av disse trykkene var livstreet som avbilder et
stort tre fullt av mange slags blomster- og fuglearter. Selv om disse stoffene oppsto i
India ble de kjent som persiske trykk. Disse chintzstoffene ble det ofte laget sengetepper
av bestående av ett helt stoffstykke.
Den engelske tekstilindustrien ble foruroliget av den økende populariteten til
bomullstrykkene fra India og var redde for at Englands ull-og silkeindustri kunne bli
truet. Med denne mektige industris innflytelsen kom det snart i stand et forbud mot import
eller produksjon av bomullsstoffer med trykk. Som et resultat ble prisen på dette
overdekorerte tøyet så høy at selv velstående kvinner måtte finne nye måter å bruke
opp de høyt verdsatte tekstilene på. Kvinner fant på å klippe ut motiver fra
"persiske" trykk og applikere dem på mindre kostbare stoff for å forlenge
eller utvide det lille de kunne. Med tid og stunder ble denne sinnrike teknikken, broderie
perse, som hadde blomstret av ren nød, en populær og selvstendig håndarbeidsform.
Sjeldne eksempler på store sengetepper dekorert med intrikat applikerte fugler,
blomster og andre motiv finnes i dag på museer og i private samlinger. Hvert motiv er
brettet smalt inn og sydd fast med usynlige sting for å skape et utsøkt bilde. Hvilken
perfekt mulighet det må ha vært for en kvinne til å utfolde sin kreativitet og sine
evner med nålen!
Broderie perse kalles iblandt for chintz-quilting fordi blomster og andre
motiver fra chintz ofte ble brukt, selv om teknikken broderie perse ble utviklet i England
tidlig i det attende århundre. Det gikk ikke lang tid før amerikanske kvinner som hadde
bosatt seg i fjerne kyststrøk begynte å videreføre tradisjonen med broderie perse.
De var ivrige etter å bruke disse vakre trykkene men metervare var en sjeldenhet. I
følge historien var det slik at i kolonitiden lot ikke England koloniene produsere
trykket stoff og prisen på importerte varer var ekstremt høy. Menn kunne ta med en meter
av dette dybare stoffet på businessreise til Charlston, Baltomore eller New York.
Kvinnene ville da ta disse "persiske" trykk og applikere blomster og fugler på
hjemmevevet stoff. Resultatet ble kalt en en-meters quilt.
Med tiden fikk de engelske
lov til å lage sine egne trykk og ved slutten av atttenhundretallet produserte
amerikanerne også chintz. Etter som broderie perse ble mer og mer populært ble
noen stoffet produsert med tanke på at de skulle klippes opp og applikeres. Disse
stoffene inneholdt ofte en urne eller vase full av blomster som midtparti.
Broderie perse var til framsyning og disse sengeteppene ble brukt ved
spesielle anledninger. Bare de rike hadde fritid og penger nok for å lage dem. Mange av
disse mesterlige sengetepper ble tatt vare på uten bretter for å tjene som sengetepper
på gjestesenger. Andre var lagt på underlag og quiltet. Fordi teppene var laget for å
vises frem ble de tatt godt vare på og bevart. Som et resultat av dette finnes det
eksepsjonelle eksempler på broderie perse i museer i dag.
Hvis vi ser på utviklingen av broderie perse i Amerika vil vi finne ut at de
tidligste eksemplene ble laget i et medaljongmønster
med et arrangement av blomster og andre motiver i midten, ofte med sirkulære blomster og
vinranker. Disse var vanligvis ikke sammensydde stykker, og hvis noen sammensying var
gjort var det bare som en bord. Medaljongmønsteret var vanligvis i bruk fra ca 1775 til
1840.
Etter 1840 da bomullsstoff ble vanlig å få tak i var broderie perse ofte å se i
sammensydde quilts der hvert kvadrat viste en forskjellig blomst, fugl eller annet motiv.
Hvilket perfekt eksempel er ikke dette på den kreative utvikling som hele tiden har
skjedd i prosessen å lage en quilt.
© Anne Johnson, womenfolk
