Marguns reisebrev fra Canada

Tekst og foto ved Margun Vatshelle

Er det ikke kjekt at våre håpefulle reiser til utlandet for å studere? Det gir oss en unnskyldning for å reise litt. Jeg reiste 22. september 2005 til Cananda, Ontario, til byen Kitchener der Martin skal være 1 år som student, og var der til 26. september.

Området interesserte meg spesielt fordi det er en stor Old Order Mennonite-gruppe der. Området var et lappeteppe av gårder og åkrer. Framkomstmiddelet mitt var sykkel, så jeg fikk virkelig sett mange fine amishgårder med åkrer klare til innhøsting. 

Jeg fant The West Montrose Covered Bridge, den nest eldste overbygde bro i området, bygget i 1881, laget i tre.

Lørdag var det Farmers Marked i St. Jacobs der jeg bodde, en stor begivenhet for hele omegnen. Jeg stilte der klokken 07.00 om morgenen med det samme de åpnet, for å få med meg livet på markedsplassen. Det vrimlet allerede av folk. 

Det bugnet av frukt og grønnsaker, blomster, nybakte brød, ja, egentlig alt du kan tenke deg av jordbruksvarer. Og her hadde amishbøndene ganske mange boder med egne varer. Familiene stillte opp sammen for å få solgt varene sine. Da ettermiddagen kom var de fleste utsolgt.

Lørdag la jeg ut på sykkeltur på egenhånd. Jeg begynte i St. Jacobs, et tettsted med en del butikker. Der var det blant annet en egen julebutikk! Det som stod under quilting på gule sider gjaldt bare ferdige quilter, men jeg fikk anbefalt en butikk ute i "amishland", og syklet i vei. Været var fint, solen skinte, bakke opp og bakke ned til jeg endelig kom til en amishgård med et avflasset skilt.

Martin's Drygoods, og jeg tenkte mitt! Men jeg gikk inn, ned i et lite rom i underetasjen, der var en blanding av stoff og porselen, stoffene fra et annet århundre og kanskje mest til å sy klær til amishfolkene. Jeg lurte hva gjør jeg nå? Spurte etter bakstykkestoff i dobbel bredde, og ble vist noe stygt, blomstrete stoff. 

Jeg tenkte, OK, til nød kan jeg kjøpe dette. -Tar dere Visa? spurte jeg. -Visa, nei det har vi ikke her. Kun 20 kanadiske dollar hadde jeg cash, jippi, ikke nok til bakstykke til et dobbelt sengeteppe! Jeg går uten å kjøpe noe! Men det hadde vært en fin sykkeltur!

Lyn Barrett-Cowan hadde utstilling i St. Jacobs med nydelige quilter. 

Søndag var det ny sykkeltur. Jeg hadde funnet ut at det var en quiltebutikk nede i selve byen Kitchener. Martin og jeg la i vei, fant butikken som denne gangen var en ordentlig quiltebutikk. Det var åpen dag med servering av frukt, ost og grønnsaker. Butikken, Creative Sisters Quilt Studio  www.creativesisters.ca,  hadde 2 store quiltemaskiner og hadde spesialisert seg på bakstykker i dobbel bredde, et utvalg på kanskje100 forskjellige! Her kunne jeg handle så mye jeg ville med kort, så jeg hadde med meg litt av hvert da jeg var ferdig. Her var det også dørgevinster i anledning dagen, 6 flotte gevinster. Og da telefonen ringte 3 minutter etter stengetid var det for å fortelle at jeg hadde vunnet. Jeg syklet i full fart tilbake til butikken for å motta en stoffpakke på 40 fat quarters! Gjett om jeg ble glad, men jeg tror nesten butikken var like glad for at den norske damen ble en heldig vinner!

Mandag ble det drosje til Elmira, en liten by dominert av mennonitter. En flott quiltebutikk som het Reichard's lå her, med alt i stoff, bøker og mønstre, og quiltemaskin på bakrommet. Her kom jeg i snakk med en dame som var på stoffjakt, som tok meg med til en annen quiltebutikk som het Treadle & Co. Butikken var i to etasjer, første etasje hadde rutete stoffer. Andre etasje var full av stoffer, mye mønstre og hadde kurslokale. Det satt en ivrig dame der og gjorde ferdig kursarbeidet sitt. Det ble mange quiltebutikker disse dagene, men alle var forskjellige og hadde sitt eget særpreg.

© Quilteposten 2008