Kurset Designing from nature

Se deg rundt! Det er uendelige kilder til quiltedesign i den virkelige verden. Se på formene til planter og dyr, frø, kokonger, skjell, krystaller, skyer, vann, trær, landskap og mennesker. Lær å se på nært hold, se grundig på konsistensen, oppbyggingen, fargene, sammensettingen, vekstmønstrene. 

Du skal vite det at ved å lage en quilt, lager du et kunstverk som, i beste fall, bare er en impresjonistisk gjengivelse av naturens former. Det sammensydde er vanligvis flatt og av bomullsstoff, i stedenfor å være tredimensjonalt og laget av blomster, kronblader, bark, gress og pels. Du vil finne ut at du må forenkle avbildningen og ofte fjerne en god del for å ende opp med noe som er mulig å sy. Dette innebærer ofte et sterkere og mer abstrakt image enn et fotografi. Noen ganger kan det hende du begynner prosessen ved å studere det aktuelle temaet, og så tegner noen tegninger på frihånd. Noen ganger har du ikke det aktuelle objektet foran deg, men lager tegninger etter hukommelsen. Andre ganger kan du velge å arbeide med et foto eller en serie fotografier som utgangspunkt.

Dette er i hovedsak det Ruth McDowells kurs dreide seg om fra 14. til 17. september 2006. Å lære å se, og å forenkle. Kurslederen poengterte at folk har ulike forutsetninger, at det alltid finnes noen Speed Queens. Det stemte, men alle kom frem til sitt motiv til slutt etter å ha gjennomgått designprosessen, selv om ikke alle fikk begynt å sy. Ruth hadde rigget opp et lite bord og lagt utover ting vi kunne ta en kikk på, blant annet bøkene sine. Er du interessert kan du lese mer om Ruth McDowell. 

Kursets innledning var noe langdryg, men så fikk de tyve deltakerne gjenoppfrisket litt  kunnskap og gleden av å høre kurslederen snakke sitt morsmål. For kursets australske og amerikanske damer var dette sikkert en fordel. 

Ruth viste oss lysbilder av noen av arbeidene sine. Fotografier er greit å bruke som utgangspunkt, sier hun, for det er ikke mange av oss som kan tegne. Hun understreker at fotografiet må være tatt av en selv, eller at lovlig bruk av det er innhentet på forhånd, pga opphavsretten. Vi ser lysbilde av en valmue på skjermen. Ruth viser og forteller. 

Hun har undervist over hele verden de siste 20 årene, og fokuserer hele tiden på hvordan hun kan ta for seg aspekter ved naturen og planlegge en quilt sydd på den gammeldagse måten. Hun forklarer at hun planlegger nøye hvordan quilten kan sys sammen, og legger til på sin lett ironiske måte at damer har tatt samme kurset mange ganger. En dame tok det 16 ganger. Klokken var på langt nær 17.00 enda, for etter dette klokkeslettet er ikke fru McDowell pålitelig, som hun selv sier. Da forsvinner hun ut av rommet.

Fotografiet begrenser deg, men er ok med tanke på at folk ikke kan tegne, så kan man altså streke rundt motivet. Hun peker på skjermen og poengterer at sømlinjene går helt ut til kanten. Vi ser et nettverk av sømmer, og sømmene kommer av valmuenes former. Rammen er interessant slik den er delt opp. Hele bildet må balansere med rammen. Ruth vil se hele quilten i stoff før hun syr den sammen, for å kunne forandre det hun ikke liker. Vi ser mange bilder på skjermen. 

En vrien blomst ble til en effektiv quilt, sier hun, og legger til at det bare er å forenkle utgangspunktet. Ruth er også opptatt av å sy sammen bakgrunner, for ett stoff i bakgrunnen gjør det flatt, det skaper ingen ting. Jeg bruker masse ruter i quiltene mine, sier hun, landskapsquiltene. Ofte lurer hun inn afrikanske stoffer innimellom blader for å skape en spennende virkning.

Ruth vil heller ha et stoff som minner henne om et tre enn et trestoff. Og det hele må bli "sewable", mulig å sy. Her skal det absolutt være "mismatch" som gjør det mer interessant enn når sømmene treffer. Har bladmønstret for mange linjer, gjelder det å forenkle. Fra 46 deler går hun ned til 32, deretter til 10, men 10 ble for få. Hvis en utelater for mange deler ser man ikke lenger hvilket blad det er. Beskjær bildet og ta ut den interessante delen, sier hun. Vi har allerede fått vite at "bigger is always easier", så ingen her velger miniatyrer. 

Å legge tracingpapir oppå fotografiet er for å få alle strekene og det å lære seg å se de delene som er utgangspunktet. Strektegningen er en forenkling som vi arbeider videre med. En strek av hovedelementene, ikke alle detaljene, sier Ruth. Vi leter etter en linje som kan bli en "big division seam" og så en "section line" som markeres med rosa farge. Vi streker opp de store seksjonslinjene først og så oppdelingen innenfor disse senere. From sketch to something sewable, sier hun på amerikansk. 

Når tegningen er klar legger vi frysepapir oppå og tegner av så vi får maler (sjablonger). Sømlinjene er på den blanke siden så det ikke blir speilvendt. Vi lager små enkle og doble streker, "tic marks", og forskjellige farger på strekene slik at vi skal vite hva som hører sammen, ved siden av at vi også nummerer feltene. Men før delene klippes ut og strykes på stoffet finner vi frem stoffet og nåler det fast til tegningen som er hengt opp på en styrofoamplate (litt tettere enn isopor).

The hardest fabric to find is the skin fabric, sier hun, men vi har da gudsjelov ikke laget mennesker. Det er motiver som skog, planter og blomster, hus og slike motiver de fleste har valgt. Ruth lærer oss å klippe bitene "one at a time" i tilfelle forandring av linjer. Ikke merkepenn på frysepapiret, sier hun, for det kan smitte av på stoffet, så bruk blyant. Vi bruker blyant. Jeg vet ikke hvem av oss som spør, men Ruth svarer stinglengde 2, og at "it is easier to plan curved lines than straight lines". Innledningsvis sa hun at straight lines er mer interessant og at curved lines er vanskeligere å sy. Vel, vi har dristet oss til både straight lines og curved lines på dette kurset.

Value (lys-mørk) is the most important thinking of color, whatever color you use, getting the dark where the darks belong, the next choice goes as what you just have decided. More important is how you think it looks, the imagery, comparing to your photo. It doesn't have to be an exact copy of the photo. You must squinting up your eyes to see. Sier Ruth! Vi lærer flere triks. Ruth har lånt en del skreddersømmetoder som fungerer bra for denne type sammensying. 

Hun forteller at hun bruker mye rutete stoffer i quiltene sine, og når det gjelder disse stoffene sier hun "cut and resew" for å for noen brudd. Lag et nytt stoff for å få liv, forandre retningen på rutene, sier hun. Øynene går rett på det som er vannrett-loddrett som et kors, ikke det som krysser på skrått. Vi godtar det. Vi godtar alt hun sier. Audrey og Carol også.

Ruth løper fra det ene navnet på hjelpelisten til det neste. De rykker stadig fremover i køen, sier Julie halvhøyt bak meg, så jeg må le. Litt venting ble det jo, men vi fikk følge med hos alle som fikk hjelp, og den som venter tålmodig, venter ikke forgjeves. Hun må ha sagt det samme en million ganger før, men hører villig på oss og tegner og forklarer igjen og igjen.

Inspirasjonskilden til de fleste av Ruths arbeider bunner i en kjærlighet til naturen, sier hun. Ved å adaptere naturen til quiltemediet prøver hun å destillere frem tingenes essens. Hun utelater langt mer enn hun legger til for å avdekke tingens kraft. Hver naturquilt blir til en intens eksplorasjon av naturens innhold. Samtidig er hun spesielt interessert i å bruke det karakteristiske ved quiltemediet som en del av designprosessen.

Konstruksjonen av hver quilt blir til en dialog for Ruth, mellom henne og bildet som oppstår. Mulighetene og begrensningene i prosessen å sy sammen delene er nødvendige deler av designet. Quiltestingene fullstendiggjør forvandlingen av uensartede stoffbiter til ett samenhengende hele. Quilten lages av stoff og Ruth setter stor pris på å beskjeftige seg med et utvalg bomullsstoff fra forskjellige kilder, områder og kulturer. Slike beriker quilten og reflekterer mangfoldighet og menneskers erfaring med fibre, og vår forbindelse med fortidens quiltere.  

Det gikk i ett fra morgen til kveld alle dagene. Lise Bergene, som arrangerte dette kurset,  sørget for lunsj og en hyggelig sammenkomst lørdag kveld for en gjeng veldig søte quiltere som jeg tror har lært en masse nytt, alle sammen.

© Quilteposten 2009