Anne Johnsens fjerde essays i samlingen
Utforskning av kreativiteten - oppdag ditt kreative selv
Kreativitetens byggeklosser
Vi er kreative hele tiden. En treårig barn er kreativt når det tegner med
fargestifter. Vi er kreative når vi åpner en malingboks med en skrutrekker eller bytter
ut hvitløksaltet med cayennepepper i en oppskrift. Prinsipielt vil kreativitet si å lage
noe nytt ut fra et allerede eksisterende utkast. Prinsipielt innebærer kreativitet at vi
er i stand til å skape noe nytt ut i fra et allerede ekstisterende konsept. Men jeg tror
nok at vi ønsker å oppnå noe mer originlt og interessant enn eksemplet ovenfor når vi
er opptatt med våre spesielle kreative bestrebelser. På grunnlag av dette tror jeg ikke
vi bare trenger fokusert og ikke-fokusert tid for å gi næring til vår kreativitet, men
vi trenger også ta oss tid til å lære nye ferdigheter og tilegne oss kunnskap om våre
kreative eksperimenter.
Folk flest pleier å tenke på kreativitet som en uforutsigbar begivenhet som bare noen
få begavede er forunt. Man tenker seg at kreativitet flommer ut av slike mennesker med
liten eller ingen anstrengelse. Det virker som om inspirasjon kommer ingensteds fra. Men
denne vanlige antagelsen er langt fra sannheten.
Når forskere studerer kreativitetens vesen finner de et ganske annet bilde. De har
funnet bevis på at kreativitet har mye å gjøre med individets kunnskap og hvordan hun
forener sine kunnskaper av ymse slag for å skape nye perspektiver. Kreativitet ser ut til
å dukke opp ved magi, men i sannhet kommer det fra en dyp brønn av informasjon. Egentlig
er den virkelige utfordringen å skille klinten fra hveten, sortere ut unyttige stoff fra
det som kan brukes. Likevel må man være åpen for ideer som kan virke irrelevante,
kanskje det til og med kan være akkurat den biten du trenger for et ønskede resultat.
En tilfeldig kreativ inspirasjon bringer oss ikke langt. I stedet må vi ha vi en
dypere forståelse av vårt håndverk så vel som stadig flere raffinerte ferdigheter for
å utvide vår kreativitet. Uten ferdigheter kan vi ikke tappe fra vår hukommelse for å
finne unike og interessante ideer eller objekter vi kan arbeide sammen. En vever må
kjenne mulighetene til materialene og mønstrene hun vil bruke, mens en romanforfatter må
være klar over trinnene i det å skrive en god roman, og ha en solid forståelse av det
emnet hun skriver om. Uten ferdigheter kan vi ikke se for oss en enestående quilt, maleri
eller dikt, men vil ikke være i stand til å gjøre drømmen til virkelighet. Dessuten,
og dette er viktig, jo mer kunnskapsrike og flinke vi blir, jo høyere blir våre
forventninger. Så det er viktig at vi fortsetter å vokse i vårt kreativitesområde for
å kunne trives i det.
Selvfølgelig, jo mer vi lærer jo mer er det å huske på. Hvis ferdighetene brukes
regelmessig blir de nesten automatisert og vi kan øse av dem når som helst når behovet
melder seg. For eksempel hvis jeg jevnlig skriver haikudikt behøver jeg ikke lete etter
oppbyggingsreglene, eller hvis jeg stadig bruker en funksjon på symaskinen min har jeg
ikke behov for instruksjonsboken. Så det er viktig at vi praktiserer de ferdighetene vi
ønsker å utvikle. En grunn til at vi ønsker at ferdighetene skal bli en del av oss, er
at da kan vi fritt konsenterer oss om det kreative aspektet.
Husk at kreativiteten et spørsmål om å bruke vår kunnskap i en ny sammenheng. Så
neste utfordring vil være å bli i stand til å hente opp informasjon fra vår
langtidshukommelse. En interessant ting når det gjelder langtidshukommelsen er at vi når
lettere inn til den hvis vi er avslappet. Jo mer oppsatt vi er på å huske noe, jo
vanskeligere er det å få tak på det. Vi har alle erfart det å glemme navnet på en
person akkurat når en skal introdusere noen, bare for å komme på det et par minutter
senere når trykket har lettet. Dette er en av grunnene til at fokuseringen på avslapping
og dagdrømming har blitt en viktig del av vår kreative prosess.
Det andre som kan hjelpe oss å hente informasjon fra langtidsminnet er ved
assosiasjon. Vi kan forbedre dette ved å lese stoff relatert til vårt prosjekt, se på
bilder av lignende arbeid eller til og med snakke med venner om temaet. I disse
situasjonene prøver vi ikke direkte å trekke opp informasjon, men la den naturlige
hukommelsesprosessen skje.
Så på en måte arbeider vi med et tredelt behov når det gjelder kreativitetens
aspekter. Vi oppdager at kreativiteten er som mest effektiv når vi kombinerer alle tre:
Ubestemt tid, planlagte forsøk og syntesen av kunnskap og ferdigheter.
