Tekst og tegninger ved Lucretia Romey

Til sjøs! Bare ordene er spennende og maner fram synet av endeløst hav og eksotiske havner. Jeg har tilbrakt måneder til sjøs, men hver gang er alt annerledes. Denne reisen skal ha innskipning på Malta i Middelhavet og gå vestover langs Afrikas kyst til Gibraltar. Vi skal krysse Atlanterhavet til Brasil og seile sydover til Antarktis. MS Explorer skal foreta fire turer fram og tilbake derfra til Falklandsøyene og Argentina. Dette innebærer åtte kryssninger over det fryktede Drakestredet.

Skipet vårt er et utforskningsfartøy for 96 passasjerer. Mannen min er oseanograf og geolog ombord. Jeg er kunstner og quilter. På et vis må jeg finne plass i kofferten og pakke akvarellmaling, papir og stoff. Jeg velger ett hundre ¼-yarder med stoff. Rød og gul til soloppganger, grønn og blå til havet, og alle sjatteringer i svart og hvit til det frosne sør. I tillegg til håndsømsutstyret tar jeg med meg magnetklyper (for å henge deler på veggen) og et lite skjærebrett. Jeg vet at lugaren vil være liten, men det er alltid overraskende å se hvor liten den er. Den er 80 x 100 inches, hvilket inkluderer de to køyene våre og en liten kommode. Hele quilteforsyningen legger jeg i kofferten som dyttes inn under sengen og kan trekkes fram som en skuff. Jeg klipper, setter i nåler og planlgger på senga. Jeg mister ikke nåler. Alt sømarbeidet foregår for hånd, vanligvis med bena spent på grunn av skipets rulling.

Den viktigste tingen jeg tar med ved siden av gummistøvlene mine er skisseblokken. Vår avgangshavn, Malta, sørger for motiv til min første tegning. Øyas stentårn på middelaldervegger og havn blir til mitt første applikerte panel. Marineblått bomullsstoff med gullstjerner er en perfekt himmel.

Vi legger til kai i Montril i Spania og tar buss til Granada. Alhambra, et palass bygget av maurere i det 14. århundre, har livslange quilteideer på sine teglvegger. Spaserturer er ikke for tegnere, så jeg tar fotografier selv der jeg ikke har lov.

Bølgene blir større i det vi seiler inn i Atlanterhavet, og jeg prøver en av disse ørepatchene for sjøsyke. Vårt runde koøye er et alltid foranderlig landskap. Det ser ut som en vaskemaskin. Ett øyeblikk ser jeg himmel og fugler, og i neste øyeblikk er vi under vann i det grønne hav. Tredje fase er det krusete, hvite skummet. Disse "bildene" blir til panel nummer to. Hvert quiltet panel blir sydd direkte på bakside og vatt med stoffstrimler. Jeg holder quilten på veggen med magneter slik at jeg kan se hvordan det blir.

Vi legger til kai i Tanger, og spaserer gjennom Casbah. I Cassablanca tegner jeg markedet og kjøper en kaftan. Skipet tar opp nye passasjerer på Teneriffe, og overnatter i St. Vincent på Kapp-Verdeøyene. Navnet til tross, denne øya er ikke grønn. Jeg finner frem brun, hudfarge og rust til fjell- og strandapplikasjoner. Jeg fant til og med små skjell på stranden. De hadde små hull tvers igjennom så jeg kunne sy dem fast på det sandfargede stoffet. 

Til sjøs igjen seiler vi sørvest tvers over Atlanterhavet. Jeg synes nesten det virker som om havneanløpene er en forstyrrelse for skipets egentlige oppgave som er å seile på vannet uten land i sikte. Luften blir varmere i det vi nærmer oss ekvator. I det fjerne er det en svart regnstorm og over hodet bølgende grå regnskyer. Når skipet ikke ruller klipper jeg ut panel fire. Akkurat i det jeg syr på et bilde av en nise dukker en hel koloni av dem opp fra baugen babord. De bykser opp av vannet som for å se til at jeg får riktige proposjoner.

Dager senere sikter vi land: Brasil. Tegningene mine som hovedsakelig var fugler og patterdyr blir nå til frukt og palmetrær og frodig vegetasjon. Jeg liker de sterke rosa, blå og gule stukkaturhusene med mørke tegltak i Recife og Bahia. Jeg applikerer en rød hibiskusblomst med lange gule støvdragere på et mørkt blått stoff. Er det kanskje for skarpe farger? Nei, de har den fargen.

Tredje november er formørkelsesdag. Så heldige vi er som har klarvær til denne totale solformørkelsen. Sittende på øverste dekk ser jeg solen gjennom sotet spesialglass. Hvert femte minutt tegner jeg solsigden som blir smalere og smalere. Himmelen mørkner og luften er merkbart kaldere. Ved total solformørkelse er bare en glødende ring av sol synlig, med kraftige gasstrømmer flommende ut på hver side. Disse "bildene" fortetter jeg til fem soler, som skal være midtpanelet i quilten min.

Været blir kaldere nå som vi nærmer oss sydpolsstrøkene. Albatrosser og petreller flyr høyt akterut for skipet. Hvaler kommer for å se hva slags firbente dyr vi er. Vi plukker opp en gruppe passasjerer på Falklandsøyene, og fortsetter sør. En gang i løpet av natten passerer vi sydpolarsirkelen, og trer inn i et område med tåke. Skipet sakner farten, og kapteinen, førstestyrmann og andre ser etter isfjell. Neste natt vekkes jeg til lyden av skipets skrog som knaser seg gjennom is. Vi har kommet inn i pakkisen. Nå trenger jeg vanter når jeg tegner på dekk.

Landskapet nå er snøkledde fjell, isbreer og drivis av alle slag. Pingviner og seler slentrer omkring på flytende isflak. Vi har kommet inn i en svart og hvit verden. Det er dype blå sprekker i isbreene og isfjellene blir sjøgrønne under vann. Panel nummer syv tar form med seler i fint skinn.

Vi klatrer ned stiger på gummiflåtene (Zodiakene) som bringer oss i land. En pingvinkommite hilser oss velkommen. Chinstrappingviner, Adelepingviner, Rock hoppers og Macaroni - de er alle nysgjerrige på hva slags rødmussede pinguiner vi er. Jeg tegner i flere timer, og på båten begynner jeg på det siste panelet med Gentoo-pingviner og deres steinsatte strand. Jeg finner til og med et rødlig stoff til jordområdet rundt deres steinreder.

Seks uker ombord og jeg har ikke mer plass igjen på denne quilten. Jeg gjør quiltearbeidet på fanget om kveldene. Vi setter kurs for Grytviken i Sør-Georgia. Nesten ingen bor på den gamle hvalfangerstasjonen, men den opprettholdes som museum for den tidligere industrien. Vi skal være seks uker til i dette praktfulle land av snø og is. Og selvfølgelig venter millioner av Kongepingviner, bokstavelig talt, på å posere for min neste quilt.

© Quilteposten 2009