Kulturukeutstiller 2004
Jeg
er på Tjøme hos en quilter med lang fartstid, som har vært med helt fra
begynnelsen og som er årets kulturukeutstiller på Tjøme. Vi er
inne i hennes arbeidsrom i huset i Stauperveien. Det er et stort og flott
rom.
Anne Berit har ryddet litt, sier hun, i stoffbunkene. Det ligger pent i
hyllene. Ellers har hun fortrekk, for lysets skyld, og for innsyn. Jeg
behøver ikke vise alt jeg har, sier Anne-Berit, men jeg får altså se i
dag, både stoffet i hyllene og Tjømeteppet. Egentlig er det et strandteppe. Båten på teppet er en
færdersnekke,
som er spesielt for Tjøme. Den har firkantet seil. Jeg er ikke sikker på
om jeg skjønner helt, og spør hva det betyr. Anne Berit forklarer at det
er en tidligere losbåt, og den er laget på Hvasser. - Der har de regatta
hver 14. dag hele sommeren, og det er bare på Hvasser det er regatta med
den båten. Jeg har laget det som en quillow, sier Anne Berit. Teppet kan
brettes sammen til pute. Det er blanding av quilt og pillow.
Nå
har jeg skjenket i kaffe til deg, sier hun, og vi setter oss ved det store
bordet Jeg vil vite hvordan lappeinteressen hennes begynte. Det var en
gang, for lenge lenge siden. - Gikk du på kurs? Nei, det gjorde hun ikke.
- Jeg begynte å sy for meg selv, trodde jeg var alene i verden om det.
Ingen andre i Norge gjorde det! Det var i 1981 jeg begynte å sy, Log
Cabin, som jeg hadde sett i et ukeblad. Hun var i USA samme året og
besøkte slektninger og der kjøpte hun stoffer og noen bøker. Hun
kjøpte et hefte med blant annet en blokk som heter Washington Sidewalk
som hun brukte på kurs. - Det er 23 år siden, det, sier jeg. - Ja, sier
hun, og legger til at prisen på heftet var 1 $ og 25 cent. - Og
så da? Så søkte de etter lærer på Aftenskolen. De hadde en liten
annonse i Tønsbergs Blad, jeg tror det var i 1986-1987, som jeg svarte
på. Og så begynte jeg å ha kurs her ute, i regi av Tjøme Kunst- og
Håndverk. Jeg lagde maler med papir eller papp med sandpapir bak. Det
var før skjæreutstyret, så da måtte jeg finne på selv. Når jeg hadde kurs
lagde jeg strimler, jeg kjøpte papplater på 50 x 70 cm, og lagde
strimler på 4 cm og 5 cm, for det var det det gikk mest av. Så lærte
jeg elevene å lage det.
Vi
er enige om at det har lenge vært en applikasjonstrend, men at
geometriske mønstre er fint. - Ja, det med å konstruere synes jeg er
veldig moro, for jeg har alltid vært veldig glad i matte. Det er mange
som når de hører ordet kvartinch og åttendedels inch får helt noia...
jeg vil ikke ha matte, jeg er ferdig med skolen, jeg vil ikke lære det.
Jeg stopper henne, hallo, og sier at vi jo bor i Norge og vi har ikke inch, jeg vil ikke
ha inch, tommer, som det heter på norsk, og hvorfor kan vi ikke bruke
centimeterlinjalene? - Ja, men sømmonnet, sier Anne Berit, med en pause
mellom ordene. Dette understreker hun! - Det er 6 millimeter, sier hun med
rolig med dempet stemme. Hun må ha sagt dette før. -
Det er 6 mm, kvartinchfoten, sier hun og legger til at du får ikke en
linjal som skjærer i millimeter, men halvcentimeter. Vi snakker om
blokker og design og om metodene før og nå. Vi snakker om sømmens
finesser og beundrer en topp, drikker kaffe og spiser kjeks. Solen skinner
gjennom vinduene. Det er en deilig septemberdag.
-
Får du stadig kursinvitasjoner, spør jeg. - Ja, da, folk ser ut til å
like det de lærer på kursene. - Se, den har vært populær. Jeg får noe i
hendene, og Anne Berit forteller. - Det er etter et amerikansk mønster,
som jeg har bearbeidet så du kan bruke Square in a Squarelinjalen. Jeg synes
dette er flotte farger. - Jeg har gått og lært en del om fargelære, men
jeg tenker ikke så veldig mye på det, det kan hende det går automatisk når
jeg setter sammen et teppe. Jeg ser om jeg synes det er fint sammen eller
ikke. Jeg går ikke ut i fra en ide om at quilten skal ha tre kontraster
eller sekundærfarger, jeg går ut i fra et stoff. Et stoff inspirerer
fordi det er fint, eller et mønster jeg ser. Jeg gjør som regel min egen
vri, men på kurs legger jeg ikke skjul på hvem som er opphavsmannen, og
sier hva jeg har gjort. Vi snakker om gamledager i vår lappeverden, og om
oppstarten på Norsk Quilteforbund. Fruen fra Stauperveien sier hun har
vært med fra starten. Vi ser på den gamle boken hennes. - Vi var i USA,
sier hun. - Mamma har en kusine og fetter som vi besøkte den gangen.
Hennes fetter og kusine er bare litt eldre enn meg. Jeg fikk veldig god
kontakt med hun som er gift med mammas fetter, og moren hennes som bodde i
Indiana. Vi var og besøkte dem, de bodde på en gård, og hun quiltet. Jeg
så hennes quilt, og jeg fikk noen blader av henne som hun ikke
trengte, og fikk tilsendt blader når jeg kom hjem. Jeg fikk bilder
også av det hun hadde sydd. Allerede den gangen hadde de quiltemaskiner
som de sendte teppene sine bort til. Jeg fikk tilsendt et blad etter at
jeg hadde kommet hjem, og bakpå det var det en annonse for Quilter's
Newsletter Magazine. Så det har jeg hatt siden 1985, tror jeg. Det er min
inngang til quilteverdenen. Jeg har abonnert på masse blader som jeg har
kuttet ut etter hvert, men QNM kutter jeg ikke ut, så følger jeg med det som skjer i quilteverdenen.
Hadde
du ikke bøker i begynnelsen? - Jeg hadde det bladet og så kom det noen
bøker i Norge etter hvert. Særlig en som var oversatt fra engelsk. Så
begynte jeg med kurs i 86/87. Jeg var på mange kurs i regi av Aftenskolen sentralt, og blant annet et som var nordisk. Vi bodde i
Asker da, husker jeg. Og der var det alle slags kursledere, den gangen var
det veldig inn med porselensmaling (og de hadde sitt eget forbund). Så
husker jeg det var en som satt der med et litt lekkert brilleetui med
seminoleteknikk. Hun var ikke lærer i lappesøm, hun hadde prøvd seg
litt, men hun hadde kjøpt det etuiet. Hun kjente mange som drev med
lappesøm, så jeg snakket litt med henne. Så sier denne damen at det
står noe i Asker og Bærum Budstikke om at de skal starte et forbund, og
at det kunne hun sende meg. Hun gjorde som hun lovet og sendte det
utkippet. Det sto Tove Fevangs navn, og at de på i Asker holdt på
å starte et forbund. I et brev fra Tove sto det at hun var fra Tønsberg og
hadde kjente i Stauperveien, og i samme brev forteller hun at det er en gruppe i
Sarpsborg også som har tenkt å starte forbund, og at de gikk sammen. De
andre var Magda og de damene der. - Hvilket medlemsnummer har du? Jeg var ikke med
hel fra begynnelsen, men jeg er medlem nummer 133. Det ble fort mange medlemmer. Det ble
eksplosjon!
-Jeg
hadde verdens minst syrom, forteller Anne Berit. Ja da, jeg husker det
kottet. Det var veldig lite sammenlignet med rommet vi sitter i i dag. -
Den gangen hadde jeg ikke så mye som jeg har nå, sier hun, men det var
helt tett, det var spiker 
overalt
i hele veggen, det var et svare strev når vi skulle pusse opp. Men da
visste jeg til enhver tid hvor alt var, det gjør jeg ikke lenger sier
Anne Berit og ler. Vi ser på alle mønstrene hennes, og jeg husker hun var raskt ute
med å lære seg bruk av PCen.
- Jeg synes det er veldig moro å lage mønster. Det er mange som spør
meg om ikke jeg skal lage bok, men det skal jeg ikke, det er det så mange
som gjør. Mens hun henter de egenproduserte mønsterpakkene forteller hun
at hun er valgt som kulturukeutstiller 2004. Hun er med i Tjøme kunst-
og håndverk, og ble spurt. - Det er de som arrangerer disse
salgsutstillingene som jeg har vært med på. Jeg sydde veldig
mye i sommer, og solgte bra. Så spurte lederen om jeg ville være
kulturukeutstiller i høst, fra 7. til 17. oktober. Jeg gratulerer henne. Det er
litt av en ære å få!
Betta
Design! Vi ser på pompadurer, løpere og andre ting. - Ikke lik logo på
alle mønstrene, men når det står Betta Design så har jeg laga det
selv. Dette er ting hun har holdt kurs i. Hun har også hatt mange kurs i
Square in a Square linjalen som hun er blitt spesialist på, så den skal hun
ha kurs på. Hun skal til Kirkenes, Lørenskog og andre steder. Vi ser på
tepper og blokker. Det første kurset hun gikk på var i NQFs regi på
Ringebu, med Nancy Martin og Marsha McCloskey!
- Jeg har blitt veldig glad i å jobbe på PCen. Jeg syr
først, så noterer jeg, så lager jeg mønster etterpå. Jeg syr og
prøver og feiler. Vi ser på den flotte gardinkappen i rommet og på det gamle
teppet med sekskanter. - Den er fra før jeg lærte om quilting, forklarer
Anne Berit. Det er ikke vatt inni, det er ingen ting inni. Sekskanten er
fin den dag i dag. At fargene er litt falmet gir teppet bare patina. Det
er det første jeg sydde med sekskanter. Du ser det er et spesielt
midtparti, det var en brikke, så ble det tre brikker og så begynte jeg
å sette det sammen. Det var den gangen da det ikke var mange amerikanske
stoffer å få kjøpt. Da gikk det i Sandvika og Boråsstoffer og sånne.
Det er noe Provence og en del Borås som det gikk 3 meter av til bakgrunn.
Alt er håndsydd, jeg sydde det sammen i kanten også, men så hadde jeg
ikke lært om quilting og vatt. Jeg tenkte jeg måtte ha et tvillstoff bak
som er støtt og godt. Og for at disse lagene ikke skulle flagre når jeg
vasket det, har jeg sydd med en sterk syntetisk tråd noen få steder,
ikke symmetrisk i hele tatt, bare noen steder rundt noen sekskanter. Det
ser vi på vranga. Jeg tenkte en gang at det skal jeg ta opp og gjøre
ordentlig, men nei, det skal jeg ikke, det skal være sånn, konstaterer
Anne Berit. -Jeg husker det hang på en sommerutstilling i en gymsal en
gang, det hang helt fra taket og ned. Men heldigvis ble det ikke solgt.
Det er jeg glad for nå. Det er greit å ha noen sekanter på gang
innimellom. Det er kjekt å ha for da slipper du å tenke på hva du skal
ha med deg som håndarbeid når en skal et sted.
Vi
ser mer på bondegårdsteppet. - Jeg holdt mange kurs på det, forsetter
hun. - Så fant Grete ut at jeg drev med det, og spurte om ikke jeg kunne
sy et bondegårdsteppe til boken hennes. Det skulle lages i spesielle
farger. Anne Berit forteller om Amerikaturene sine og viser bilder. Hun
var der i mai i år 2000. Og så var hun i Las Vegas samme år med Janome
symaskiner. - Det var fantastisk, det var moro. Det var en uke. Vi snakker
om folk vi har møtt i løpet av alle årene. Anne Berit sier hun har
opplevd mye i quilteverdenen. Hun er med i en UFO-klubb og syr med en dame
fra
Porsgrunn en gang i måneden og er fra tid til annen i Grenland quiltelag
som ligger i nabofylket Telemark.
Vi ser på reisebagen, det er et amerikansk mønster som hun har fiffet
på så det passer Square in a Square-linjalen. Den bruker hun til reisebag
selv, men ofte befinner den seg i en eller annen butikk når hun skal
holde kurs. Dette er hyggelig, men plutselig er tiden der, og det er på
tide å ta farvel. Jeg pakker sammen tingene mine, takker for meg, og
ønsker Anne Berit lykke til videre med sine prosjekter.
