American version

Quilteposten har gleden av å presentere Ami Simms, damen med de omfangsrike og morsomme nyhetsbrevene på Internett. Hun er quilteren som virkelig har lært av sine feil, som har gjort et poeng ut av alle tabbene og fellene hun har gått i, og som er blitt berømt for det. I dag er Amis arbeid en suksess, og kursene hun gir ettertraktet. Hun bor i Michigan i USA sammen med mann og barn, og driver sitt eget foretak, Mallery Press.

"Paranoia er en vidunderlig form for motivasjon"

sier Ami Simms i et intervju med Quilteposten i slutten av september 2001.

- Ami, kan du fortelle norske quiltere som aldri har hørt om deg hvem Ami Simms er?

Jeg er bare en quilter, akkurat som dine lesere. Jeg fant ut at jeg hadde anlegg for undervisning. Det og å ikke vite hvor mye jeg ikke vet fikk meg til å tenke at jeg kunne skrive bøker også. Det var begynnelsen!

- Du skrev i din underholdende bok How NOT To Make a Prize-Winning Quilt om hvordan din quiltekarriere begynte. Er dette sant? Hvordan startet det hele?

Det er sant, akkurat som i boken. Jeg vet det ikke er til å tro, men jeg var ganske uvitende om quilts da jeg begynte. Oppmuntring og øving var alt som skulle til for å få meg til å tro at jeg ville kunne lage flere quilts.

- Den lille boken er en gave! Den ga meg og et par andre nordmenn god underholdning. Og for hvor mange amerikanere?

Jeg tror det er trykket opp rundt 25.000 eksemplarer av How NOT To Make A Prize-Winning Quilt til nå. Jeg har også en prisreduksjon til ut september, og en donasjon på $1,50 for hver solgte bok til Amerikansk Røde kors' hjelpekorps, hvis noen av leserne dine vil ha sitt eget eksemplar. Detaljer finnes på www.AmiSimms.com.

- Hvorfor ble patchwork quilting en slik altoppslukende interesse hos deg?

Jeg likte måten det føltes på, quilts ser vakre ut, jeg erfarte det jeg trodde var suksess, og jeg trodde at hvis jeg lagde en quilt til senga ville jeg bli oppmuntret til å re opp etter å ha stått opp om morgenen. Nygift og alt det der. Jeg trodde det var viktig. Nå vet jeg at det bare er viktig når det kommer noen.

- Hvordan skjedde det at du kastet deg inn i offentlighetens lys?

Tilfeldig. Jeg snakket om quiltene mine til en lokal quiltegruppe. En dame blant tilhørerne der spurte om jeg ville gi det samme "foredraget" til hennes lokallag. Hun bodde i en annen stat. Jeg visste ikke at jeg nettopp hadde gitt en forelesning. Ganske fornøyd med meg selv svarte jeg ja!

- Hvordan fikk amerikanske quiltere vite om deg?

Fra tidligere av skrev jeg artikler for Quilt magazine. Jeg fikk publisert dusinvis i begynnelsen av åttiårene. Quiltere husker dem fremdeles. Jeg dannet også konkurransen The Worst Quilt In The World. Den nådde en del mennesker.

- Kjenner quiltere i noe særskilt europeisk land til deg?

Jeg har undervist i Italia, Nederland og England (også i Australia og New Zealand), så enkelte quiltere kan ha hørt om meg. Jeg skriver også et informasjonsblad for ca 10.000 quiltere på Internett hver måned. Jeg vil tro noen lesere bor på den andre siden av vannet.

- Jeg har en bok jeg er glad i som heter called Classic Quilts: Patchwork Designs From Ancient Rome, på grunn av de romerske designene og alle malene til quilteblokker som er klare til bruk. Kan du si noe om det å lage denne boka?

Det var mye moro. Jeg hadde bodd i Italia som ung, og studert ved høgskolen i Perguia. Mannen min og jeg elsker å besøke Roma, og et år slo det meg plutselig at designene jeg så hele tiden kunne bli til quilts. Å skaffe til veie tillatelse til å fotografere og publisere var den største hodepinen, og å fotografere i sommerens hete var ytterst anstrengende, men det var tross alt moro.

- Har du andre erfaringer eller hendelser å dele med oss, som ledet til en bok eller noe annet gripende, rørende eller bevegende?

Ikke egentlig. Jeg inspireres som de fleste andre. 90% av mine store ideer blir ikke til noe. De jeg bestemmer meg for å fortsette med krever bare en masse arbeid. Jeg liker å filtrere ideene mine en stund, og så når jeg bestemmer meg for å begynne å arbeide på dem, pleier jeg å holde dem hemmelig. Paranoia er en vidunderlig form for motivasjon.

-  Kjøper amerikanske quiltere quilter av hverandre? Hvordan arrangeres i så fall det?

Jeg vet virkelig ikke. Jeg tror ikke-quiltere kjøper quilts av quiltere og de kan være amerikanske, men de fleste jeg kjenner lager quilts til eget bruk eller som gaver til helt spesielle folk. Mange amerikanere lager også quilts til veldedige formål. Jeg tror alle lokallag bidrar med en quilt til trengende i sitt nærområde.

- Kan dere kjøpe moderne quilts i butikker eller andre steder også?

Noen butikker selger quilts, men for quilteren å få nok ut av handelen slik at det lønner seg med tanke på tiden det tar, ville prisen bli så høy at ingen med sine fulle fem i behold ville betale for den! Jeg skulle tro dette faktum motiverer mange quiltere til å lære seg å quilte!

- Er Internett et sted hvor amerikanere kjøper quilts?

Det er mange quilts å få kjøpt på www.eBay.com.

- Selger du dine egne quilts?

Nei. Jeg er enebarn. Jeg beholder alt jeg overhode har laget. Jeg har laget bestillingsverk for noen få utvalgt (og krever mange penger for det), og jeg har laget quilts til familie og venner, men jeg selger vanligvis ikke arbeidene mine. Jeg bruker det meste av det jeg lager som eksempler for elevene mine når jeg underviser.

- Hva er prisen på quilts i dag, eller hvordan blir quilts prissatt?

Alt under $400 er en god handel for en håndlaget quilt. Jeg har hørt om quilts ved auksjoner gå så høyt som $12.000. Quiltekunstnere som selger arbeidene sine i kunstgallerier kan få $25.000 vil jeg tro. En kan også kjøpe håndlagede kinesiske quilts av dårlig kvalitet for $35.

- Quiltene vi ser her er dine originalverk. De er ikke kopier. Hva inspirerer deg, Ami? Har du en slags quiltefilosofi å dele med oss?

Jeg lager bare quilts som interesserer meg. Når interessene forandrer seg, lager jeg forskjellige typer quilts. Jeg har vært interessert i tradisjonell patchworkmønstre, reproduksjon av gamle Old Order Amish quilts, figurative quilts, romersk gulvmosaikk omgjort til quilts, og lekequilts med bilder for barn. Jeg synes farge også er en motivasjonsfaktor. Jeg ser perioder da jeg brukte veldig mye sort, kun ensfargede stoffer, lilla og grønn, teal og blå, og nå er jeg i gang med de sterke.

- Kan du beskrive for oss prosessen på en enkel måte hvordan du lager noen av disse quiltene?

Nei. Det ville ta for lang tid og jeg er i ferd med å skrive ennå en bok.

- Har du skrevet andre bøker? Hvis du har, fortelle litt om dem.

Jeg har skrevet 8 bøker. Det vil kanskje være best å lese beskrivelsene av dem på hjemmesiden min www.AmiSimms.com/amisbooks.html.

- Jeg vet at du underviser mye rundt omkring i statene. Slik jeg kjenner deg, tenker jeg nok du har det moro, har du ikke?

Jeg elsker å undervise og å gi forelesninger. Min umiddelbare frykt akkurat nå er hvordan jeg kan unnskylde den mulige redselen for å fly i luften etter kapringene. Dette har bekymret meg en del. Jeg ville bli ute av meg hvis jeg måtte slutte å undervise.

-Hva er det viktigste for deg å legge vekt på når du underviser?

Ha det moro. Vær snill mot deg selv. Det finnes ikke en riktig måte å gjøre noen ting på. Du blir flinkere jo mer du øver.

- Har du noen favoritter blant forfattere, sangere, mat, film. dyr og mennesker som inspirerer deg eller som du kan gjøre bruk av i en quilt?

Jeg leser mystikk, men så langt har det ikke resultert i noen quilt. Jeg liker rock and roll eller klassisk musikk. Ingenting der heller. Film, ikke noe. Dyr? Jeg designet en Puppus Doggus-blokk. (Den er gratis på hjemmesiden min hvis du enten sender en blokk eller $1,00 til Leader Dogs For The Blind).

- Finnes det en fremtid for patchwork quilt? Hvordan ser du på denne fremtiden?

Selvfølgelig. Jeg er sikker på at vi ser flere nye og kreative kombinasjoner, nye redskaper, nye stoffer og nye farger som kan inspirere oss.

- Har du vært i Norge noen gang?

Ja, jeg besøkte Oslo da jeg gikk på college en sommer. Jeg var overrasket over at sola ikke gikk ned før etter klokken ti om kvelden.

© Quilteposten 2008