Fra Amish til Albers
 

En sammenligning ...

Se litt på bildene i teksten. Det er mange likhetstrekk. Begge er enkle, visuelle uttrykk fra USA, men de er laget i forskjellige miljøer og med forskjellig hensikt. Det første sydd av kvinner, det andre malt av en mann. (Bildene her er stoffprøver jeg har klippet ut for å illustrere).

Eksempel på Diamond in SquareBlant de eldste eksemplarene av Amish Quilts finnes store kvadratiske former i to og tre farger. Og fargene viste seg i de antikke Amishquiltene på en måte det i dag ikke er lett å etterligne. Naive fargekombinasjoner, hevdes det, men noen hadde nok et øye for det også, selv om kildene forteller at teppene ble laget av tiloversblivne stoffbiter etter annet sømarbeid. Men ingen er Amish alene! Og fra mor til datter, gjennom generasjoners ivaretakelse av regler for quilting, skaptes enkelte mesterverk, sett med dagens øyne. Teppene ble laget til praktisk anvendelse, de første fikk navn som Center Diamond og Diamond in Square, men det finnes utgaver hvor kvadratet i midten ikke står på skrå. Kvadratet i midten ble også delt opp i rektangler, for eksempel ni stykker bestående av to farger, og fikk navnet Bars. Hele tepper kunne også bestå av lengder i kun to farger. Deretter dukket de opp, navnene vi kjenner fra amishlitteraturen som blant annet Log Cabin, Ninepatch, Crazy Quilt, Sunshine and Shadow, og variasjoner av disse.

De første amishquiltene ble laget av nybyggere i Lancaster, Pennsylvania. Derfor må en kunne si at disse arbeidene er amerikanske. Det samme kan sies om 60-tallsstilen kjent under betegnelsen Post-Painterly Abstraction. Hva representantene for denne epoken ville, i motsetning til amishteppenes innhold og betydning, er ikke lett å si. Men den abstrakte, "hard-edge" maleren Josef Albers (1888 -1976) igangsatte samme slags beundring hos meg da jeg første gang så hans bilder (det 20.århundrets meditasjonsbilder), som da jeg første gang så bilder av antikke Amishquilter. 

Amishene dro fra Europa og fant et sted i Amerika på 1700-tallet hvor de kunne leve i fred med sin tro. I enkelte amishsamfunn lever medlemmene fremdeles strengt etter Jesus’ lære i Det nye testamentet. Det er folk som har forpliktet seg til Gud, der fellesskapet styrker individet til en høyere lojalitet. Fellesskapet er individets samvittighet. Amishkvinnene lagde ingen ting som skulle symbolisere noe konkret, noe som kunne overgå Gud. Ei heller skulle en quilt i utgangspunktet være et estetisk, vakkert kunstobjekt. Gruppen Old Order Amish er strengt konservativ fordi den holder fast ved den bestående samfunnsordning og sitt eget, tyske språk. De eldste amishteppene er konservative, i den forstand at de ønsker å bevare det bestående og overleverte.

Perioden innen kunsthistorien som kalles Post-Painterly Abstraction kan også kalles konservativ, fordi det her ikke dreide seg om noe slags kynisk angrep på det amerikansk kunst hadde oppnådd i 30- og 40-årene. Den bygget istedenfor på noe som alt hadde begynt i midten av 50-årene. Det er her Josef Albers og Bauhaus kommer inn i bildet. Josef Albers var ved Weimar Bauhaus fra 1920 til 1933, først 3 år som student, senere som lærer, og emigrerte til USA da skolen ble stengt. Han levde også strengt, i betydningen ikke sosialt, kun arbeidende.

Jeg besøkte Bauhaus Archive Berlin, Museum of Design, i år 2000. Det var en stor opplevelse for meg som i årevis hadde lest Johannes Ittens Design and form – The Basic Course at the Bauhaus. Jeg kjøpte boken i 1975. Den er skrevet av en av skolens lærere, berømt for sin fargelære. Omtrent samtidig hadde vi funnet en tredør i en container på Majorstua. Den ble lagt oppå et par trebukker og fungerte som stuebord. Jeg kjøpte en stor 80 cm bred rull med kladdeboklignende papir, rullet papiret utover bordet og tapet det fast på undersiden. På bordet foretok jeg øvelser fra boken ganske ofte. Og foruten å bli dekorert med røde ringer, telefonnumre, gutters bondesjakk og ting å huske på, ble bordet raskt full av venners dikt og tegninger. Disse "dukene" ble forsiktig rullet sammen og lagt i et skap.

Eksempel på Hommage to the SquareBauhaus ble planlagt allerede i 1907, dannet i 1919, og offisielt åpnet av landets regjering i oktober 1926. Lærerne ved skolen ble forfremmet til professorer. Undervisningen tilsvarte universitetsstudier som førte frem til et Bauhaus-diplom. Stedet var en utdannelsesinstitusjon for kunstnere, designere, arkitekter og fotografer, der grunntanken var å skulle å lære studentene å kombinere det kunstneriske med det kreative og det funksjonelle. Skolen sto for en slags reform i den kunstneriske prosess.

Josef Albers brakte med seg Bauhaustankene til USA, og ble en stor inspirator. Hans interesse for glassmalerier som ung var antagelig grunnen til hans livslange interesse for problematikken lys og farge innen en geometriske ramme. Glassets gjennomsiktighet (og hans interesse for gestaltpsykologi) ledet ham til utforskningen av perspektiviske illusjoner der geometriske former syntes å snu seg, og studiet av "synsbedrag", optisk illusjon. (Hallusinasjon er noe annet). Albers begynte å studere fargeteori og komposisjon i USA. I 1950 ble han leder av designavdelingen ved Yale University. I 1968 skal han ha sagt følgende: "En maler arbeider for å forme med eller i farger. Noen malere betrakter farge som formens ledsager, og derfor underordnet. For andre er fargen det viktigste uttrykksmiddel i deres billedspråk. Her oppnår fargen autonomi. Maleriene mine representerer en trend nummer to. Jeg er spesielt interessert i den fysiske effekten, den estetiske opplevelsen som vekkes ved gjensidig påvirkning av sidestilte farger".

Albers blandet aldri farger, han brukte maling rett fra tubene i bildene sine. Hans mest kjente arbeider fra 50- og 60-årene er billedseriene Homage to the Square (hyllest til kvadratet), som var planlagte fargeeksperimenter. Disse maleriene utgjøres av kvadrater som står i forhold til en streng matematisk formel, og er like enkle i sitt format som de eldste Amishquiltene. Albers utforsket forholdet farge - kvadrat innenfor rammen av et kvadrat. Han arrangerte fargene slik at det virker som om planene skiller seg fra grunnen de er malt på, og svever fritt i rommet. Billedseriene har en oppbygging på tre eller fire kvadrater lagt oppå hverandre med bunn, sider og toppmarginer i et 1:2:3-forhold. De viser at identiske farger på ulike bakgrunner virker forskjellig på forskjellige tilskuere under varierende tids- og lysforhold. Dette opptok mannen helt til han døde i New Haven i Connecticut, i 1976 - 88 år gammel. Akkurat som antikke Amishtepper med sine glødene farger, har Albers satt merkbare spor etter seg i verden, i studiet av persepsjon, hvordan vi ser og hvordan vi forstår hva vi ser. Ett av spørsmålene han stilte var hvordan vi kan se en tredje dimensjon dannet ved hjelp av linjer, flate former og farger på et todimensjonalt plan.

Litteratur

Arnason, H.H. (1977). A History of Modern Art. London: Thames and Hudson
Engagement Calendar 1993. Amish. The Art of the Quilt. New York: Macmillan Publishing Company in association with Callaway, New York
Itten, Johannes (1975). Design and form. London: Thames and Hudson
Lucie-Smith, Edward (1977). Art Today. Oxford: Phaidon Press Ltd
Pellman, Rachel and Kenneth (1984). The World of Amish Quilts. Intercourse, Pennsylvania: Good Books, Inc

Josef Albers Webutstilling

http://www.geocities.com/SoHo/Cafe/6519/galerie1.html

Anbefalt litteratur for Amish-interesserte

Bishop, Robert og Elizabeth Safanda (1976). A Gallery of Amish Quilts. New York: E. P. Dutton, Inc.
Ferrero, Pat, Elaine Hedges and Julie Silber (1987). Hearts and Hands. San Francisco: The Quilt Digest Press.
Granick, Eve W. (1989). The Amish Quilt. Intercourse, Pennsylvania: Good Books, Inc.
Hostetler, John A. (1980). Amish Society. Baltimore: John Hopkins University Press.
Kraybill, Donald B. (1989). The Riddle of Amish Culture. Baltimore: John Hopkins University Press.
McCauley, Daniel og Kathryn (1988). Decorative Arts of the Amish of Lancaster County. Intercourse, Pennsylvania: Good Books, Inc.
Pellman, Rachel and Kenneth (1984). The World of Amish Quilts. Intercourse, Pennsylvania: Good Books, Inc
Pottinger, David (1983). Quilts from the Indiana Amish. New York: E. P. Dutton, Inc.
Silber, Julie (1985). The Esprit Quilt Collection. San Francisco: Esprit de Corp.
Silber, Julie og Robert Hughes (1990). Amish: The Art of the Quilt. New York: Knoph/Callaway.
Swank, Scott ed. (1983). Arts of the Pennsylvania Germans. New York: W. W. Norton and Co.
 

© Quilteposten 2009