Alltid Amish
 

Ti dager i Pennsylvania Dutch Country i USA

Foto: Margun Vatshelle og Bente Wiik

Hvilken enestående mulighet det var for meg å få komme til Pennsylvania, til staten grunnlagt av William Penn (1644-1718) hvor også amishfolket også en gang kom. Mange av dem reiste med båt fra Amsterdam. Det er 48 amishbosetninger i Pennsylvania i dag. Jeg reiste med en gruppe norske quiltere i månedskiftet april-mai 2004 for å tilbringe ti dager i Pennsylvania Dutch County, som området kalles.

Den religiøse minoriteten, the Amish, lever et enkelt liv i Lancaster, noe jeg også fikk anledning til å se selv. Stedet her sies å være et av de rikeste jordbruksområdene i verden. Amishene bor på gårder, de bygger ikke landsbyer eller fornøyelsesparker. For å la folk få et mer autentisk bilde av hva amishenes liv i dag innebærer, kan besøkende spise middag hos en lokal amishfamilie av typen Old Order, slik at de kan bli forstått bedre og bli respektert, ikke behandlet som om de var en sjenden art i en zoologisk hage.

Det er 40.000 amishmennesker i Lancaster i dag, hovedsakelig i byene Strasburg, Intercource og Bird-In-Hand, 22.000 er Old Order Amish. Amish er et overordnet begrep for en del lignende men varierte grupper som inneholder blant annet Mennonitter og Old Older Amish. Det er 200.000 Amish på verdensbasis i dag, 99% i Nordamerika (i 28 stater) og 1% i Canada. Av disse er 160.000 Old Older Amish. De er "enkle folk" som de selv kaller seg selv, mange av dem bønder som handler med "de engelske" som de kaller amerikanerne eller de som ikke er Amish.

Butikkekspeditører skifter fra engelsk til Pennsylvania Dutch når de snakker med hverandre, som jeg kunne høre det i en butikk. Dette er et språk som nedstammer fra tysk, og som i mine ører lød underlig, men ganske søtt. I Lancaster County (fylke) finnes det blant annet Amish restauranter, Amish quilt- og gavebutikker, Amish museer og et ettroms skolehus. Vårt motell var lokalisert i Bird-in-Hand, et lite sted med 300 innbyggere. En dag traff jeg på en ung mann av typen Old Order ved en minibank. 

Jeg var heldig å få anledning til å snakke med han en god stund, og få svar på noen av mine mange spørsmål. Han var en vakker mann på 37 år. Han hadde kone og 5 barn. Han arbeidet i byggebransjen, der de bygget hus. Han var forbløffet over at jeg kom fra nord og at han kunne snakke med meg, og så på meg som om jeg kom fra en annen verden. Jeg var likeledes henrykt over å se klærne hans uten knapper og glidelås, se stoffet og fargene, hatten, skjegget, ja, alt dette på nært hold som jeg bare hadde sett og lest om i bøker.

En buss med amerikansk guide kjørte oss rundt i landbruksområdene i Lancaster. Vi så hester som trakk vogner, og gårder med hester og muldyr som trakk ploger med stålhjul etter seg og menn i sorte bukser og stråhatter gående bak. Kvinnene bar sin påkledning slik jeg hadde forestilt meg, hvite bønnehetter, sorte ankellange kjoler og håret med midtskill dratt stramt bakover i en knute.For å forstå amishfolkets verdensbilde er det nødvendig i forstå deres lydighet mot Guds vilje. 

Amish og Mennonitter (religiøse naboer) har felles forfedre i en gruppe som kalles Anabaptister (the Brethren), som begynte å tenke på rendyrkelse av den kristne praksis rett etter reformasjonens begynnelse. Deres tro krevde en fullstendig forpliktelse, erklært gjennom voksendåp, enkelt utseende, og en direkte forbindelse mellom folket og Gud, et poeng som helt klart underminerte religiøs autoritet. Menno Simmons, en nederlands katolsk prest, samlet i 1536 sammen de spredte anabaptistene i nordeuropa i møter eller kongresser. Han var opphavet til Menonittbevegelsens kallenavn. Amishene utgjør en strengere bevegelse som vokste frem i det 17. århundre da en gruppe Mennonitter ledet av Jacob Amman (født i 1644 i Bern i Sveits) utfordret bevegelsen da den var kommet bort fra den opprinnelige lære. Gruppene dro til USA, spesielt til Pennsylvania som var en havn for religiøs frihet. De dro hovedsakelig i årene 1727 - 1770 og 1815 - 1860.

Det er mange slags praktiserende sekter innen Amish og Mennonitter, Old Older Amish og mer moderne Amish, Hutterian Brethren og Beachy Amish Mennonite og så videre. Noen er mer for teknologi enn andre, f eks Old Order Amish bruker ikke elektrisitet. Telefoner er forbudt inni husene, selv om enkelte har telefonbokser utenfor ved siden av postkassen. Noen familier går så langt som å ha vindmøller, brønner og vannpumper, og noen amishfolk bruker maskiner til det meste på gårdene sine bortsett fra på jordet der de bare bruker hester og mulldyr, og manuelle

instrumenter. De har ikke biler, men er ofte passasjerer, som min venn ved minibanken som skulle fraktes hjem i lastebil av en nabo.

Gruppen vår besøkte Fischer's Handmade Quilts og Farmer's Market i Bird-in-Hand. De fleste quiltene var store sengetepper til salgs. De applikerte var med mange tradisjonelle applikasjonsmønstre og i sterke farger i forskjellige stoff, som Country Bride og Country Love. Bare noen få var av typen Sunshine and Shadow i ensfarget stoff, som er typisk for de gamle quiltene fra Lancaster. Vi besøkte The People's Place Museum i Intercourse and spiste "Vonderful-gut", de gode, hjemmelagde Soft Pretzels fra butikken som het Immergut. 

I Lancaster tilbrakte vi en hel dag på et quilteevenement som kalles Quilter's Heritage Celebration (QHC) hvor jeg fikk anledning til å snakke med en amishkunstner. Susie Riehl satt ved bordet sitt ved QHC og malte akvareller av quilter som hun solgte. Hun viser seg å være en kjent kunstner, maler og mor til seks. Hun og familien bor på en gård. Det finnes også en butikk som heter Riehl's Quilts & Crafts, så jeg i en av de lokale små reklameavisene. Gruppen besøkte Wenger Gallery der Susie og andre stiller ut sine bilder på veggene. I Plain & Fancy, som ligger mellom Bird-in-Hand og Intercourse, var vi på et eksperimentelt amishteater for å se Jacob's Choice. Dette teateret besto av film, lyder og effekter. Vi fulgte Fischerfamiliens kamp for å unngå fristelser fra den moderne verden og sønnens valg mellom å fortsette å være en Amish eller ei. Filmen varte i 40 minutter.

Unødvendig å si kanskje, men de norske quiltedamene shoppet stoff, vatt og alt en quilter kan drømme om overalt der anledningen bød seg. Alle kom med en koffert og reiste hjem med to.

 

© Quilteposten 2009