Ti dager i Pennsylvania Dutch Country i USA
Foto: Margun Vatshelle og Bente Wiik
Hvilken enestående mulighet det var for meg å få komme til
Pennsylvania, til staten grunnlagt av William Penn (1644-1718) hvor også
amishfolket også en gang kom. Mange av dem reiste med båt fra Amsterdam.
Det er 48 amishbosetninger i Pennsylvania i dag. Jeg reiste med en gruppe
norske quiltere i månedskiftet april-mai 2004 for å tilbringe ti dager i
Pennsylvania Dutch County, som området kalles.
Den
religiøse minoriteten, the Amish, lever et enkelt liv i Lancaster, noe
jeg også fikk anledning til å se selv. Stedet her sies å være et av de
rikeste jordbruksområdene i verden. Amishene bor på gårder, de bygger
ikke landsbyer eller fornøyelsesparker. For å la folk få et mer
autentisk bilde av hva amishenes liv i dag innebærer, kan besøkende
spise middag hos en lokal amishfamilie av typen Old Order, slik at de kan
bli forstått bedre og bli respektert, ikke behandlet som om de var en
sjenden art i en zoologisk hage.
Det er 40.000 amishmennesker i Lancaster
i dag, hovedsakelig i byene Strasburg, Intercource og Bird-In-Hand, 22.000
er Old Order Amish. Amish er et overordnet begrep for en del lignende men
varierte grupper som inneholder blant annet Mennonitter og Old Older Amish. Det
er 200.000 Amish på verdensbasis i dag, 99% i Nordamerika (i 28 stater)
og 1% i Canada. Av disse er 160.000 Old Older Amish. De er "enkle
folk" som de selv kaller seg selv, mange av dem bønder som handler
med "de engelske" som de kaller amerikanerne eller de som ikke
er Amish.
Butikkekspeditører
skifter fra engelsk til Pennsylvania Dutch når de snakker med hverandre,
som jeg kunne høre det i en butikk. Dette er et språk som nedstammer fra
tysk, og som i mine ører lød underlig, men ganske søtt. I Lancaster
County (fylke) finnes det blant annet Amish restauranter, Amish quilt- og
gavebutikker, Amish museer og et ettroms skolehus. Vårt motell var lokalisert i Bird-in-Hand, et lite sted med 300
innbyggere. En dag traff jeg på en ung mann av typen Old Order ved en
minibank.
Jeg var heldig å få anledning til å snakke med han en god
stund, og få svar på noen av mine mange spørsmål. Han var en vakker
mann på 37 år. Han hadde kone og 5 barn. Han arbeidet i byggebransjen,
der de bygget hus. Han var forbløffet over at jeg kom fra nord og at han
kunne snakke med meg, og så på meg som om jeg kom fra en annen verden.
Jeg var likeledes henrykt over å se klærne hans uten knapper og
glidelås, se stoffet og fargene, hatten, skjegget, ja, alt dette på
nært hold som jeg bare hadde sett og lest om i bøker.
En
buss med amerikansk guide kjørte oss rundt i landbruksområdene i
Lancaster. Vi så hester som trakk vogner, og gårder med hester og muldyr
som trakk ploger med stålhjul etter seg og menn i sorte bukser og
stråhatter gående bak. Kvinnene bar sin påkledning slik jeg hadde
forestilt meg, hvite bønnehetter, sorte ankellange kjoler og håret med
midtskill dratt stramt bakover i en knute.For å forstå amishfolkets verdensbilde er det nødvendig i forstå
deres lydighet mot Guds vilje.
Amish og Mennonitter (religiøse naboer)
har felles forfedre i en gruppe som kalles Anabaptister (the Brethren),
som begynte å tenke på rendyrkelse av den kristne praksis rett etter
reformasjonens begynnelse. Deres tro krevde en fullstendig forpliktelse,
erklært gjennom voksendåp, enkelt utseende, og en direkte forbindelse
mellom folket og Gud, et poeng som helt klart underminerte religiøs
autoritet. Menno Simmons, en nederlands katolsk prest, samlet i 1536
sammen de spredte anabaptistene i nordeuropa i møter eller kongresser.
Han var opphavet til Menonittbevegelsens kallenavn. Amishene utgjør en
strengere bevegelse som vokste frem i det 17. århundre da en gruppe
Mennonitter ledet av Jacob Amman (født i 1644 i Bern i Sveits) utfordret
bevegelsen da den var kommet bort fra den opprinnelige lære. Gruppene dro
til USA, spesielt til Pennsylvania som var en havn for religiøs frihet.
De dro hovedsakelig i årene 1727 - 1770 og 1815 - 1860.
Det
er mange slags praktiserende sekter innen Amish og Mennonitter, Old Older
Amish og mer moderne Amish, Hutterian Brethren og Beachy Amish Mennonite
og så videre. Noen er mer for teknologi enn andre, f eks Old Order Amish
bruker ikke elektrisitet. Telefoner er forbudt inni husene, selv om
enkelte har telefonbokser utenfor ved siden av postkassen. Noen familier går så langt som å ha vindmøller, brønner og
vannpumper, og noen amishfolk bruker maskiner til det meste på gårdene
sine bortsett fra på jordet der de bare bruker hester og mulldyr, og
manuelle
instrumenter. De har ikke biler, men er ofte passasjerer, som min
venn ved minibanken som skulle fraktes hjem i lastebil av en nabo.
Gruppen
vår besøkte Fischer's Handmade Quilts og Farmer's Market i
Bird-in-Hand. De fleste quiltene var store sengetepper til salgs. De
applikerte var med mange tradisjonelle applikasjonsmønstre og i sterke
farger i forskjellige stoff, som Country Bride og Country Love. Bare noen
få var av typen Sunshine and Shadow i ensfarget stoff, som er typisk for
de gamle quiltene fra Lancaster. Vi besøkte The People's Place Museum i
Intercourse and spiste "Vonderful-gut", de gode, hjemmelagde
Soft Pretzels fra butikken som het Immergut.
I Lancaster tilbrakte vi en
hel dag på et quilteevenement som kalles Quilter's Heritage Celebration
(QHC) hvor jeg fikk anledning til å snakke med en amishkunstner. Susie
Riehl satt ved bordet sitt ved QHC og malte akvareller av quilter som hun
solgte. Hun viser seg å være en kjent kunstner, maler og mor til seks.
Hun og familien bor på en gård. Det finnes også en butikk som heter
Riehl's Quilts & Crafts, så jeg i en av de lokale små
reklameavisene. Gruppen besøkte Wenger Gallery der Susie og andre stiller
ut sine bilder på veggene. I Plain & Fancy, som ligger mellom
Bird-in-Hand og Intercourse, var vi på et eksperimentelt amishteater for
å se Jacob's Choice. Dette teateret besto av film, lyder og effekter. Vi
fulgte Fischerfamiliens kamp for å unngå fristelser fra den moderne
verden og sønnens valg mellom å fortsette å være en Amish eller ei.
Filmen varte i 40 minutter.
Unødvendig å si kanskje, men de norske quiltedamene shoppet stoff,
vatt og alt en quilter kan drømme om overalt der anledningen bød seg.
Alle kom med en koffert og reiste hjem med to.